Planleggingen

Den 8. mai 1925 hadde Sosialdepartementet stadfestet statuttene for Martina Hansens Hospitals legat for skrofuløse barn. Som tredje medlem i legatstyret ved siden av Alexander Malthe og Gunnar Mellbye ble oppnevnt Sigurd Hesselberg. Daværende overlege for tuberkulosen, Nils P. Heitmann, ble av departementet bemyndiget til å føre forhandlinger med legatstyret.
Som sin etterfølger i styret hadde Alexander Malthe utpekt professor Kristian Brandt. Han overtok i løpet av vinteren 1925 og utarbeidet en oversikt over sannsynlige driftsutgifter for det fremtidige sykehuset. Sykehuset kunne ikke realiseres hvis ikke tomteutgiftene ble redusert. Sommeren 1929 ble spørsmålet løst ved at skipsreder Markussen på Hamang Gård like ved Bærum sykehus tilbød en parsell som arkitekt Victor Nordan og ingeniør Sigurd Lund fant vel skikket til formålet. Pris kr 68.000,-, meget rimelig, og kjøpekontrakten ble undertegnet samme høst. 1930 ble et aktivt år. Professor Brandt reiste til Tyskland for å studere anstalter av lignende art som det planlagte sykehuset i Bærum.

Første utkast til omkostningsoverslag på kr 1.485.000,- ble drøftet, men styret var i tvil om legatkapitalene var tilstrekkelige store til å gjennomføre planene sett i forbindelse med de fremtidige driftsutgifter.

 

En sak av stor betydning for hospitalets fremtid ble ansettelsen av overlege. Det var enighet i styret om at overlegen burde delta i byggekomiteens arbeid, og også forberede seg for stillingen ved studieopphold i utlandet. John K. Hald ble ansatt som overlege 31. august 1933. Hald hadde en solid kirurgisk utdannelse fra Drammen sykehus hvor han også hadde vært konstituert som overlege i vel ett år.

Det ble inngått kontrakt med Norske Kvinners Sanitetsforening om sykepleiepersonale og i november 1935 ble Helene Skallerud ansatt som oversykepleier.
Kuravgiften for barn inntil 15 år ble satt til kr 1,50 og for voksne kr 3,50 pr. dag. Et detaljert reglement, utarbeidet av advokat Mellbye.

Innvielse av hospitalet ble foretatt 14. mai 1936.