Ryggoperasjon ved spinal stenose (forsnevret ryggkanal), Martina Hansens Hospital

Spinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

Spinal stenose kan gi ulike plager og symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover. Spinal stenose rammer oftest fra 40-års alderen og oppover, og er den vanligste årsaken til ryggkirurgi hos de som er eldre enn 60 år.

Henvisning og vurdering

Čujuhus

Vai galggat oažžut dikšuma spesialistadearvvašvuođabálvalusas, de dárbbašat čujuhusa. Fástadoavttir lea dat gii dávjjimusat dahká čujuhusa. Muhtumin sáhttet eará dearvvašvuođabargit čujuhit du ovdamearkka dihte govveniskosiidda (MRI, CT dahje røntgen). Go mii leat ožžon čujuhusa, de oaččut vástádusa das ahte lea go dus vuoigatvuohta čielggadeapmái ja dikšui spesialistadearvvašvuođabálvalusas.

Loga eanet dáppe: Les mer på helsenorge.no

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR-bilder for å se om det er et prolaps i ryggen. MR bilder sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer tilstanden din.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av kliniske funn i MR-bilder og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av henvisning.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:

navn og fødselsdato
vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
akutt skade eller snikende debut
symptomer og varighet
- detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
- svikt, låsninger eller tidligere operasjoner?
funn ved klinisk undersøkelse:
- bevegelsesutslag? hevelse? kraft? nerveutfall?
bildediagnostikk:
- resultat av bildediagnostikk (MR), når og hvor er dette utført?
behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
yrke og sykemeldingsstatus
faste medikamenter
andre sykdommer
behov for tolk

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Kunstig intelligens-basert beslutningsstøtte for utvelgelse av pasienter til ryggkirurgi

Se flere kliniske studier

Før

Hold deg i aktivitet helt fram til operasjonen. Det er viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Vi anbefaler røykeslutt før og etter operasjonen.

Operasjonsdagen

Ta med liste over de medisiner du bruker. Du må også ta med deg skjema til Ryggregisteret.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.

Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.

Forberedelser før operasjon

Når det er klart at du skal opereres, skal du gjennom noen forberedelser. For å være mest mulig forberedt og for å unngå komplikasjoner er det er viktig at du setter deg inn i hva du skal gjøre før operasjonen.

Les viktige forberedelser før operasjon

Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. De fleste pasienter blir på sykehuset i en til to dager.

Smertebehandling

Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som trappes gradvis ned.

Veiledning av fysioterapeut

Du får instrukser fra fysioterapeut om hvordan du skal snu deg i sengen, komme deg inn og ut av sengen og hvordan du skal forebygge blodpropp. Du får også veiledning i (noen) øvelser du skal gjøre hjemme for å aktivisere og styrke ryggens muskulatur. Ellers anbefales det at du gjør generelle aktiviteter som f.eks. gåturer, for å komme i form. Du kan begynne hos fysioterapeut etter 6 uker.

Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter utreise.

Sykmelding

Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi maksimum fire uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.

Trening og aktivitet

Etter operasjonen bør ikke ryggen utsettes for store belastninger. Unngå løp og hopp, tunge løft (over 2 kg), aktiviteter som krever mye bevegelse av korsryggen eller aktiviteter som tar lang tid å gjennomføre. Det anbefales derimot å være i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.

Det er viktig at du bruker tid på å tilvenne kroppen nye aktiviteter og økende aktivitetsnivå. For å opprettholde god ryggfunksjon er det viktig å fortsette å trene og være i aktivitet. Følg øvelser og råd fra fysioterapeut om aktiviteter og trening. Dersom du blir sliten eller får smerter kan det være bedre å legge seg ned enn å sitte. Pausene trenger ikke være lengre enn 5-10 minutter.

Smertereaksjon

De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring. Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av sykepleier før du reiser hjem.

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg bør du ta kontakt med oss.

Faste medisiner

Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, eks. Marevan, avtales dette spesielt.

Infeksjon

Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

Røyking

Det er viktig at du ikke røyker opp til 12 uker etter operasjonen. Røyking øker risiko for forsinket eller manglende tilheling, som kan medføre behov for reoperasjon.

Dusje/bade

Du kan dusje når du føler deg klar for det. Du har fått dusjtett bandasje på såret på sykehuset. Vent med å bade til etter at stingen er fjernet.

Bandasje og blødning

Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den skal skiftes dersom den er gjennomblødd. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning legg på ny, tørr, steril bandasje. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig.

Sting

Stingene fjerner du hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.

Bilkjøring

Bilkjøring anbefales ikke før du har full styrke og kontroll over ryggen/bena og reaksjonsevnen er intakt. Veitrafikklovens regler gjelder.

Det er normalt ingen kontroll på sykehuset etter avlastende operasjon. Men hvis vi i tillegg har utført en avstivingsmetode vil du kalles inn til kontroll ved fysioterapeut etter 4 måneder, og røntgenkontroll etter 12 måneder. Ved behov kan det avtales en konsultasjon med ortoped.

Vær oppmerksom

Vær også oppmerksom på nedsatt muskelkraft og/eller problemer med vannlating eller nummenhet i skrittet. Da må du også ta kontakt med sykehuset.

Har det gått mer enn 4 uker etter operasjonen må du kontakte fastlegen din.

Kontakt

Ortopedisk avdeling

Kontakt Ortopedisk avdeling

Oppmøtested

Oppmøtested står i timebrevet ditt.