Ortopedisk poliklinikk

Barn, Calve Legg Perthes

Calve Legg Perthes er en medfødt hoftefeil som normalt opptrer i mellom 3-10 års alderen. Sykdommen fører til at lårbeinshodet smuldrer opp på grunn av dårlig blodforsyning til leddet.

Innledning

Årsak og varighet

Årsaken til Calve Legg Perthes er ukjent, men det er fire ganger så mange gutter som jenter som utvikler dette. Ofte er det kun en hofte som er rammet av sykdommen. I 15 % av tilfellene angripes begge hofter, men sjeldent samtidig. Sykdommen varer gjennomsnittlig i 2-3 år og medfører ulik, varig endring av hofteleddets leddhode.

Symptomer

Sykdommen oppdages ofte ved at barnet starter å halte og klager om smerter i lyske, kne og fremside av lår.

Hos enkelte barn kan knesmerter være det eneste symptomet og kan derfor være vanskelig å diagnostisere for de som ikke er vant til å utrede og behandle sykdommen.

Henvisning og vurdering

Alle barn testes for medfødt hoftefeil raskt etter fødsel, og ved rutinemessige spedbarnskontroller og helsekontroller. Vi har et godt samarbeid med føde- og barselavdelingen ved Bærum sykehus, helsestasjoner og skolehelsetjenesten i Asker og Bærum.

Ved mistanke om medfødt hoftefeil henvises barnet til ortopedisk spesialist for vurdering.

Utredning

Ved time til ortopedisk spesialist vil barnet undersøkes grundig. Ortopeden tester bevegeligheten i hofteleddet for å sjekke om den er redusert.

Det kan være nødvendig med blodprøver av barnet.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriet
Sted
Martina Hansens Hospital

Røntgenundersøkelser er ofte nødvendig. Bildene trenger ikke vise noen forandring tidlig i sykdomsforløpet, men vil vise forandringer i hofteleddet og lårbeinet etter noen uker.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse utføres av radiologisk avdeling som holder til i første etasje ved hovedinngangen. Majoriteten av pasientene som er innom Martina Hansens Hospital er innom radiologisk avdeling.

Vi har tre røntgenapparater. På disse apparatene tar vi undersøkelsen av skjelettet. Vi utfører bilder av skjelettet for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i og/eller rundt beinvevet. Det blir også tatt kontroller av proteser eller andre operasjoner som er utført ved hospitalet.

Røntgenundersøkelsene blir utført av en av våre radiografer.

Det blir ikke foretatt undersøkelser med kontrast ved radiologisk avdeling.

  1. Før

    Det er stort sett ingen forberedelser du trenger å gjøre før du kommer til en skjelett- eller lunge undersøkelse. Du kan ha på deg vanlige klær, men det kan være en fordel å fjerne metallgjenstander fra området du skal ta bilde av. Dette er fordi metallgjenstander kan vises på bilde eller lage skygge over det aktuelle området.

    Møt opp 10 minutter før oppsatt tid.

    Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Du vil bli tatt imot av en av våre radiografer. Det blir ved de fleste undersøkelser tatt to eller flere bilder. Dette er avhengig av problemstilling og lokalisasjon. Det er viktig å holde det aktuelle stedet i ro, og ved noen undersøkelser vil du bli bedt om å holde pusten.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

Gå til Røntgenundersøkelse

Dersom undersøkelsen er tidlig i sykdomsforløpet kan det derfor være nødvendig med andre undersøkelser som MR eller ultralyd for å stille en diagnose.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd brukes i økende grad av revmatologer for å diagnostisere forskjellige revmatiske sykdommer. Ultralyd brukes også til å veilede under behandling med steroidinjeksjoner i ledd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko.  Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kald med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det kan tas en rekke bilder.  

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.  

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt. 

  3. Etter

    Du får vite resultatet av undersøkelsen under konsultasjonen.

Gå til Ultralydundersøkelse

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

De MR-undersøkelsene som utføres ved hospitalet er:

  • Nakke og rygg
  • Hender, håndledd og underarm
  • Albue og overarm
  • Skulder
  • Iliosacralledd
  • Bekken/Hofter
  • Lår, kne og legg
  • Fot og ankel

Vi benytter ikke kontrast.

Mer om MR-undersøkelse i informasjonsskriv til pasienter (PDF)

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • Er stentet
    • har inn operert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet inn operert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet. 

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 

    Se sjekkliste for deg som skal til MR-undersøkelse (PDF)


  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. 
    Mens billedtakingen pågår hører du en bankede lyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper lyden, eller du kan velge å høre på musikk. 
    Hvis du må  ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.   Pårørende må da fylle ut en sjekkliste og følge samme sikkerhetsrutiner som deg.

    Undersøkelsestiden vil variere fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta. 

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen. 

     


  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett  hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Gå til MR-undersøkelse


Behandling

Målet med behandling er å lindre smerter og sørge for god bevegelighet i hofteleddet gjennom hele sykdomsperioden. Behandlingen er individuelt tilpasset og tar hensyn til både barnets alder, og barnet og foreldrenes forutsetninger.

Avlastning og fysioterapi

I mange tilfeller er sykdommen så mild at barnet ikke trenger noen annen behandling enn avlastning i perioder med smerter, med krykker, i tillegg til medisiner (NSAIDs) for å dempe smerte og stivhet.

Enkelte barn kan også ha behov for fysioterapibehandling for å opprettholde eller bedre bevegeligheten i hofteleddet. Øvelser instruert av fysioterapeut og egentrening kan bidra til å opprettholde god bevegelighet i hoften. Barnets foreldre veiledes i forhold til bruk av fysioterapi, krykkegang og generell aktivitet i sykdomsperioden.

Operasjon

I noen sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å operere for å bedre stillingen til lårbeinet. Det vurderes kun operasjon dersom lårbeinet har en veldig uønsket stilling i hofteskålen.

Sykdommen må være så alvorlig at det gir økt risiko for ødelagt leddhode, artrose i hoften over tid og varige smerter. Det gjelder spesielt barn som får sykdommen ved 5 års alder eller senere, mer enn 50 % av hoftekulen er angrepet, og mindre enn 80 % dekning av hoftekulen i hofteskålen. 

Vi utfører ikke operasjon av hofteleddsdysplasjon, men kan kan henvise til operasjon til enten Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus eller Vestre Viken Drammen sykehus.

Oppfølging

Barnet følges opp gjennom hele sykdomsutviklingen. Kontrollene avtales individuelt og utføres av ortoped eller sykepleier ved ortopedisk poliklinikk. Det er vanlig med kontroller hver 4. måned eller oftere ved endret tilstand. Det er viktig at sykdomsforløpet kontrolleres slik at spesialistene kan vurdere og endre behandling dersom det er behov.

For mange barn vil sykdommen oppleves som en lang og slitsom prosess, men sykdommen går normalt over av seg selv i løpet av 2 til 4 år.

For 60-70 % av barn med sykdommen har få eller ingen problemer med lårbeinshodet på lang sikt. De som får sykdommen ved 5-6 års alder har best resultater. Sykdommen gir en økt risiko for kroniske plager i hoften (artrose), men de varige skadene er oftest så små at de ikke gir noen problemer.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen.

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøkstider og adgangskontroll

Etter krav fra nasjonale helsemyndigheter for å begrense koronasmitte, har MHH innført adgangskontroll inn til hospitalet.

Kun pasienter med planlagt time, pårørende til pasienter som trenger godkjent tolk eller pårørende til barn inntil 18 år og ansatte får besøke hospitalet.

Vi beklager ulempen det medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasientene våre!  

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Egenerklæring - Helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Skjemaet på norsk og engelsk finner du her:

Egenerklæring - Helseopplysninger

Self Declaration - Health Information

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender oss e-post eller post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.


Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. 

Treningsbassenget

​Treningsbassenget er et tilbud for mennesker med plager i muskel- og skjelettapparatet. Tilbudet er tilpasset til de pasientgruppene som hospitalet behandler.

Bassenget ble midlertidig stengt mandag 9. mars som følge av utviklingen av koronasituasjonen.

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Adkomst og transport

Adkomst og transport

​For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.

Adkomst ved bil

Kjør E18 til Sandvika, ta av og følg E16 mot Hønefoss. Følg så skilting mot sykehusene. Martina Hansens Hospital ligger til høyre for Bærum sykehus.

Kollektivtransport

Du kommer deg lett fra Oslo med tog eller buss til Sandvika. Fra Sandvika kan du ta taxi eller buss nr. 215A eller 215B i retning Kolsås til busstoppet Bærum sykehus. Når du går av bussen så ligger hospitalet til venstre for busstoppet.

Tog og bussruter i Bærum

Parkering

Parkering for besøkende

På hospitalets område finnes det parkeringsplasser som kan disponeres av besøkende mot parkeringsavgift 20 kr i timen, mandag til fredag mellom 07.00 til 17.00. 

Det kan i visse perioder være vanskelig å finne parkeringsplasser ved hospitalet. Derfor er det viktig at du beregner god tid. Kommer du for sent til timen, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag. Ring sentralbordet på 67 500 800, hvis du blir forsinket slik at de kan varsle avdelingen.

Gratis mellom kl. 17.00 til 07.00 og i helger

Det er gratis å parkere på gjesteparkeringsområdet til hospitalet mellom kl. 17.00 til 07.00 mandag til fredag og hele døgnet lørdag og søndag.

HC-parkering

Det finnes 7-p-plasser for funksjonshemmede til venstre for hovedinngangen til hospitalet.

Fant du det du lette etter?