HELSENORGE
Ortopedisk poliklinikk

Barn, Klumpfot

Klumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.

Innledning

I tillegg til forandringene i foten har barnet også tynnere leggmuskulatur på grunn av en bindevevsfeil. Leggen og foten er ofte litt kortere og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. Navnet "klumpfot" kommer fra tidligere tider da disse pasientene fikk lite eller ingen behandling av fotfeilstillingen sin. Det gjorde at foten ble helt vridd innover som en klump og medførte et betydelig funksjonstap.

Dagens behandlingsmetoder gir oftest et godt resultat med velfungerende føtter. Føttene blir gjerne litt stivere enn normalt, men er ofte ikke til hinder for deltakelse i fritidsaktiviteter og lignende. Det er imidlertid ikke uvanlig at barn med klumpfot blir litt fortere slitne enn jevnaldrende.

Forekomst og årsak til klumpfot

I Norge er forekomsten av tilstanden ganske stabil og 1,4 per 1.000 fødte barn blir født med klumpfot. I halvparten av tilfellene blir barna født med forandringer på begge føttene. Tilstanden er dobbel så vanlig hos gutter som hos jenter.

Årsaken til klumpfot er ukjent, men det er sannsynligvis en viss grad av arvelighet. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot, og det er 30 ganger økt risiko for klumpfot hvis en av foreldrene eller søsken har tilstanden.

Klumpfoten kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling.

Foto av spedbarn med klumpføtter
Klumpføtter før behandling. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.

Utredning

Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen, men kan også sees på ultralyd fra omkring 18. svangerskapsuke.

Behandling

Behandlingen består av skånsom og gradvise tøyninger av foten og  ved bruk av seriegipsing. De aller fleste barn trenger i tillegg en liten operasjon for å løsne akilles-senen (akillotomi). Den stramme hælsenen holder foten i den uønskede spissfotstillingen. Etter operasjonen må barnet ha gips i cirka tre uker, og deretter bruke en skinne på føttene om natten frem til cirka 5 årsalder.

Seriegipsing

Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikken. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet. 

Les mer om Barn, Klumpfot seriegipsing

Barn, Klumpfot seriegipsing

En behandlingstype for klumpfot er seriegipsing, som består av tøyninger og gipsing av foten. Etter avsluttet gipsbehandling bruker barnet en skinne om natten for å hindre tilbakefall av feilstillingen. Moderne klumpfotbehandling kalles Ponseti-behandling.

Behandlingen gjennomføres for å korrigere gradvis alle feilstillinger i foten. Etter vellykket behandling kan dere forvente at føttene er sterke og smertefri, og at barnet har normal funksjon.

  1. Før

    Før dere kommer til legen er det viktig at barnet har fått mat og er fornøyd. Det lønner seg å beregne ekstra tid til dersom du må amme rett før behandlingen. Gipsen går fra tærne til hoften med nitti grader bøy i kne. Det viktig at barnet har på klær som er vide slik at de går over gipsen.

  2. Under

    Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen, og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikk. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet.

    Tøyninger og gipsing

    Først tøyes en fot om gangen, og så legger vi en foret gips fra tærne til hoften med nitti grader bøy i knærne. Hver gang foten tøyes prøver vi å vri den forsiktig mer ut mot siden. Med den første gipsen løftes i tillegg innsiden av fotbladet for å rette opp hulfotstillingen.

    De fleste sykehus i Norge bruker en kunstgips. Fordelen med kunstgips er at den er lettere i vekt, dere kan fjerne den selv hjemme og kan bade barnet rett før dere kommer til sykehus. Etter fem til seks gipsinger så er føttene hos de fleste barn korrigerte.

    Gjør det vondt?

    Behandlingen gjør ikke vondt, men barnet må holdes fast under tøyning og gipsing. Barnet kan oppleve det som ubehagelig.

    Overskjæring av akillessenen

    Hos de aller fleste (cirka 90 prosent) må vi gjøre et lite inngrep i lokalbedøvelse for å rette opp spissfot-stilling. Inngrepet kalles for percutan akillotomi og består i overskjæring av akillessenen gjennom et lite hudsnitt. Deretter legger vi en siste gips for å tøye føttene maksimalt oppover og utover i tre uker. Akillessenen gror sammen igjen etter overskjæring.Én time før akillotomi får barnet en stikkpille med Paracetamol og plaster med bedøvelseskrem over ankelen slik at barnet ikke kjenner stikket ved lokalbedøvelse. Vi anbefaler en stikkpille med Paracetamol før barnet legger seg om kvelden. Vanligvis trenger ikke barnet smertestillende utover det første døgnet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Tøyning og gipsing tar mellom 15 til 30 minutter per fot. Akillotomi tar 2 min per fot + gipsetid. Etter akillotomi reiser dere hjem samme dag. Samlet gipsetid er ca. 8 uker med ukentlig gipsbytte, inkludert den siste gipsen som skal sitte i 3 uker.

    Komplikasjoner

    Særlig ved de første gipsingene er det mulig at gipsen sklir. Gipsen er laget slik at tærne stikker ut. Skulle tærne forsvinner under gipsen så har gipsen sklidd. Ta kontakt med behandler så fort som mulig for å avtale gipsbytte. Får du ikke tak i behandleren og er i tvil om gipsen så kan dere fjerne gipsen selv hjemme og så avtale time til ny gips.I sjeldne tilfeller kan barnet utvikle trykkmerke og i verste fall trykksår under gipsen. Om barnet oppfører seg annerledes og gråter hele tiden etter gipsingen utover første natta, tar dere kontakt med sykehuset. Er vi i tvil så må vi bytte gips og sjekke om det er trykksår eller ikke. Ved åpent sår tar dere en pause med skinnebehandling til såret er grodd.Direkte etter gipsing kan tærne være blålig fordi de er blitt holdt i. Dette er ikke farlig og skal forsvinne etter senest et par timer.

    Forholdsregler

    Sjekk gjerne at gipsen ikke sklir og at tærne er varme og rosa farget. Dere kan fjerne gipsen selv hjemme og bade barnet samme dag som gipsen skiftes. Barnet skal ikke være uten gips mer en to til tre timer før gipsskifte.

  3. Etter

    Barnet reiser hjem etter hver gipsbehandling.

    I de to første årene kontrollerer vi barnet tre til fire ganger per år på poliklinikken og deretter to ganger i året frem til skolealder og videre etter behov. Hvis føttene holder seg fint til barnet er åtte år er sjansen for tilbakefall liten (10 til 30 prosent) og hyppigheten på kontrollene kan reduseres.

    Skinnebehandling

    Etter gipsbehandlingen får barnet en «fot-abduksjonsskinne». Dette er en skinne med åpne sandaler som går over anklene og er festet til en stang. Skinnen holder føttene slik at de vender utover og blir bøyd oppover.

    Skinnen brukes hele døgnet i tre måneder, og deretter om natten og ved soving på dagtid til (fire til) femårs alder. Skinnen bør brukes i minst ti til 12 timer i døgnet. Skinnen er den viktigste faktoren i behandlingen for å hindre tilbakefall av feilstillingen.

    Vi anbefaler at dere tøyer føttene to til tre ganger om dagen. Fysioterapeut vil veilede dere og personalet i barnehagen i hvordan dere tøyer.

Gå til Barn, Klumpfot seriegipsing

Avdeling
Poliklinikk, ortopedisk

Skinnebehandling ved klumpfot

Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne). Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet kun har klumpfot på en av føttene. Skinnen består av to sandaler eller sko som festes til en rett skinne.

Les mer om Barn, Klumpfot skinnebehandling

Barn, Klumpfot skinnebehandling

Behandlingen for klumpfot består av skånsomme, gradvise tøyninger av foten og av seriegipsing. Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne).

 

Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet har klumpfot på kun en av føttene. Skinnen består av to sandaler eller sko som festes til en rett skinne.

Det finnes ulike varianter av skinnen, og den kan ha mange navn; Dennis-Brown, Alfa-flex, Dobbs, Ponseti. Det finnes også forskjellige typer sko med ulike bredder og materiale.

Skinnen skal være innstilt slik at føttene står med skulderbreddes avstand. Ønsket innstilling av skoene på skinnen er 70 grader utover og 20 grader oppover. Har barnet ensidig klumpfot skal skoen på den normale foten stilles inn slik at den står 40 grader utover og 0 grader oppover.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Skinnen holder den korrigerte foten i rett stilling mens foten vokser videre. Skinnen skal brukes dag og natt (kontinuerlig) i 3 måneder, med unntak av når dere tøyer og stimulerer foten, og når dere bader eller steller barnet.

    Etter 3 måneders bruk skal skinnen brukes om natten, og hvis barnet sover på dagen, frem til barnet er fylt 5 år. Det er ønskelig at skinnen brukes minimum 10 til 12 timer i døgnet.Det er svært viktig å bruke skinnen for å unngå tilbakefall. Begge føttene skal inn i skinnen, selv om en av føttene er normale. Dette må til for å få korrigerte stillingen i foten på best mulig måte. Det er viktig at barnet greier å bruke skinnen.

    Noen råd for bruk av skinnen:

    • Barnet trenger en tilvenningsperiode.
    • Sjekk at hælen står godt nedi skoen og at den ikke drar seg opp.
    • Stram spennene på skoen godt slik skoen sitter godt på foten, og sørg for at barnet ikke har anledning til å dra foten opp i skoen.
    • Ta føttene ut av skoene jevnlig, og sjekk at barnet ikke har fått gnagsår på hælene. Hvis barnet klarer å dra foten opp kan det oppstå gnagsår.

    Hvis barnet har problemer med tilvenningen av skinnen dere har fått, må dere si ifra til det sykehuset som behandler barnet. Det er viktig at dere ikke venter til den ordinære kontrollen med å si ifra om dette. Dere må få justert skoene med en gang når problemet er der.Det er vanlig at barnet er litt misfornøyd den første tiden det bruker skinnen. Et barn vil helst ha beina fri, men tilvenner seg skinnen ganske raskt. Barnet vil bli vant til å ha på skinnen når det skal sove. Det er viktig at dere foreldre er innstilt på at dette tar litt tid og at søvnen kan bli forstyrret den første tiden.

  3. Etter

    Skostørrelsen må skiftes ut etter hvert som barnet vokser, slik at barnet fortsetter å tolerere bruk av skinnen. Si ifra til ortopediingeniørene ved sykehus som behandler dere når det er behov for å bytte skostørrelse. Større sko kan sendes i posten, eller dere kan komme på sykehuset for å få nye.

    Det er viktig at dere ikke lar være å bruke skinnen når barnet er sykt. Da kan det være vanskelig å få til god bruk av skinnen igjen når barnet er friskt igjen. Avbrudd i bruk av skinnen gjør at dere kan oppleve at dere trenger en ny tilvenningsperiode.

    Ikke gi opp!

    Ortopediingeniøren, fysioterapeuten eller ortopeden ved sykehuset som behandler barnet har mange tips og råd for løsninger når problemer med skinnen oppstår. Spør dem!

Gå til Barn, Klumpfot skinnebehandling

Avdeling
Poliklinikk, ortopedisk

Fysioterapi

Barn med klumpfot følges opp av barneortoped og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut. Målet med fysioterapien er å gjennomføre tøyninger for å holde foten myk og unngå at den går tilbake i feilstilling, samt veilede og tilrettelegge for best mulig behandling for barnet og foreldre.

Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning

Instruksjoner og bilder i nettversjonen (under) kan lastes ned som brosjyre i pdf-format her:

Brosjyre til foreldre på norsk (PDF)Brosjyre til foreldre på engelsk (PDF)
Les mer om Barn, Klumpfot fysioterapi

Barn, Klumpfot fysioterapi

Barn med klumpfot følges opp av barneortoped, og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut i samarbeid med ortopeden.

Fysioterapeuten veileder foreldrene og tilrettelegger for best mulig behandling for barnet. I tillegg til å følge Ponsetis metode med initial korrigering og skinnebehandling vil fysioterapeuten også lære opp foreldrene i tøyninger. Målet med tøyningene er å sikre at foten har god bevegelighet og forbygge tilbakefall.

En viktig del av fysioterapien er informasjon til barnets foreldre. Det er viktig at foreldre forstår hvorfor behandlingen utføres på denne måten og kan være sikre på at barnet deres får en optimal oppfølging.

Tøyninger er opprinnelig ikke en del av Ponsetis metode, men brukes likevel i stor grad av mange behandlingssteder fordi fordelene synes å være flere. Hensikten er å holde foten myk og vedlikeholde oppnådd korreksjon, som et supplement til skinnen. I tillegg blir man godt kjent med barnas føtter og vil være i bedre stand til å kjenne om foten er i ferd med å trekke seg tilbake i feilstillingen.

Fysioterapeuten har også en rolle i å støtte dere i oppstartsfasen av skinnebruken. Dette gjelder tips og råd om bruken av skinnen, tilrettelegging for liggestillinger og motorisk utvikling.

  1. Før

    Barnet må være uthvilt og ha fått mat slik at det er mest mulig tilfreds. Det lønner seg å beregne ekstra tid dersom du må amme rett før behandlingen.

  2. Under

    Etter seriegipsing og operasjon av helsenen startes det opp med fysioterapi. Foreldrene får opplæring i tøyninger og øvelser for mykgjøring av foten.

    Viktig! Tøyningene skal ikke utføres på egenhånd uten at dere har fått opplæring av en fysioterapeut.

    Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning

    Alle instruksjonene og bildene i nettversjonen under her kan også lastes ned som brosjyre i pdf-format:

    Brosjyre til foreldre på norsk (PDF)Brosjyre til foreldre på engelsk (PDF)
    Dynamiske tøyninger

    Dynamiske tøyninger er spesielt viktig de første 3 månedene av skinnebehandlingen. Prinsippet for dynamisk tøyning/passiv bevegelse er gjentatte repetisjoner (30-40) i de ulike retningene.

    Ankel dorsalfleksjon og plantarfleksjon:
    • Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett under kneet. Den andre hånden tar tak i barnets fot med pekefinger rundt hælen (se bilde 1).
    • Beveg ankelen opp og ned. Husk å få dratt hælen godt med ned når du gjør bevegelsen.

    Bilde 1, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Ankel utover/innover -bevegelse:
    • Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett over ankelen.
    • Hælen skal være fri. Den andre hånden tar tak rundt forfot (se bilde 2).
    • Forfoten beveges utover og tilbake innover.

    Bilde 2, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Statiske tøyninger:

    Prinsippene for statisk tøyning er:

    • daglig x 3.
    • effektiv tøyningstid 3 min på hvert grep.
    • 30 sekunder x 6 repetisjoner / 1 minutt x 3 repetisjoner.
    Tøyning av helsenen:
    • Ha barnet liggende i ryggleie med lett bøy i kneet (se bilde 3).
    • Ta tak i hælen og dra den nedover i lengderetningen. For å klare å holde hælen nede kan du plassere den andre hånden rundt forfoten.

    Bilde 3, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Tre alternativer for tøyning av foten utover - «Ponseti»-grep:

    Alternativ A:

    • Ha barnet liggende i ryggleie.
    • Ta tak i leggen fra utsiden og la leggen hvile/ understøttes i hånden. Hælen skal ikke røres – den skal være fri (se bilde 4). Samme hånds tommel plasseres foran på talus-hodet. Motsatt hånds peke- og langfinger tar tak på innsiden av foten nedenfor basis av 1. tå stråle.
    • Tøyning: Foten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.

    Bilde 4, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Alternativ B:

    • Ta tak om leggen fra innsiden og la leggen hvile i hånden. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 5).
    • Den andre håndens pekefinger plasseres foran på talus-hodet.
    • Tøyning: Tommelen beveger forfoten utover samtidig som pekefingeren holder et lett mottrykk på talus.

    Bilde 5, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Alternativt C:

    • Ha barnet liggende på magen, i «froskestilling»
    • Fiksér leggen ned mot underlaget. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 6). Den andre håndens tommel plasseres på talus-hodet. Pekefinger tar tak langs innsiden av midtfoten.
    • Tøyning: Forfoten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.

    Bilde 6, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Tøyning av fotens innside/mediale fure/fold:
    • Ha barnet liggende i ryggleie.
    • Ta tak på innsiden av hælen med en hånd/ tommel og hold innenfor stortåleddet med den andre hånden/ tommelen (se bilde 7).
    • Strekk innsiden av foten mellom de 2 fikseringspunktene (se bilde 8).

    Bilde 7, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Bilde 8, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Stimulering av muskulatur på fot/leggs ytterside:
    • Lette strykninger langs ytre fotrand, opp bak ankelknoken og videre opp langs yttersiden av leggen (se bilde 9).

    Bilde 9, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Mykgjøring av foten:
    • Bredde: Plasser begge tomler midt under forfoten og stryk ut mot sidene. Gjenta flere ganger (se bilde 10).
    • Lengde: plasser begge tomlene ved hælen og stryk ut og frem mot lilletå og stortå (se bilde 11).

    Bilde 10, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

    Bilde 11, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.

  3. Etter

    Tøyningene er skånsomme og ikke smertefulle for barnet.

    Avhengig av fotens funksjon og utseende, vurderes behovet for hver enkelt tøyning fortløpende når barnet kommer til kontroll. Dette gjøres i samråd med fysioterapeuten på behandlende sykehus. Man starter å tøye foten 3 ganger om dagen.

    Tøyningene utføres gjerne over flere år. Det kan også være perioder hvor barnet ikke trenger å tøye.

    Når barnet kommer i skolealder anbefaler vi også egentøyning.

    Nedtrapping og avslutning av tøyninger skal skje i samråd med behandlende lege/fysioterapeut på sykehuset.

    Hyppigheten av kontrollene varierer, men det er ofte flere i løpet av første leveår. Barnet oppfordres ellers til å være i aktivitet på lik linje med jevnaldrende. Enkelte aktiviteter stimulerer og utfordrer føttene på en gunstig måte. Eksempler er fotball, langrenn, skøyter/rulleskøyter, klatring, og trampoline.

    Fysioterapi etter tilbakefall

    Om feilstilingene i barnets fot/føtter forverres må tøyninger intensiveres/gjenopptas i en periode. Hvis dette ikke er tilstrekkelig prøver vi som regel seriegipsing. Etter perioden med seriegipsing vil det følge en periode med intensiv tøyning/trening. Målet med fysioterapien er å opprettholde bevegeligheten barnet har oppnådd gjennom seriegipsingen, og at barnet aktivt klarer å bruke fotbevegelsen i hverdagen. Etter operasjon må eventuelle restriksjoner/forsiktighetsregler følges i ukene etter operasjon. Fysioterapi skal deretter sørge for at barnet får optimal effekt av operasjonen.

Gå til Barn, Klumpfot fysioterapi

Avdeling
Poliklinikk, ortopedisk

Tilbakefall av klumpfot

Tilbakefall av klumpfot forekommer hos 10 til 30 prosent av barna med denne tilstanden. Den vanligste årsaken til tilbakefall er at skinnen ikke brukes som avtalt. En studie viste at uten oppfølging av skinnebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skinnen som anbefalt var det bare seks prosent tilbakefall. Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mulig. Behandlingen er en ny runde med seriegipsing og intensiv fysioterapi i etterkant.

Som regel så bruker barnet tre gipser med gipsskifte hver andre uke, altså cirka seks uker samlet. Kommer vi ikke til mål med gipsing må vi vurdere å løsne akilles-senen en gang til.

Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til en bedre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men drar seg innover ved gange kan det vurderes forflytning av en sene som heter «tibialis anterior» som hjelper å vri foten rett frem.Noen barn kan ha føtter som er svært vanskelig å korrigere og kan ha flere tilbakefall. Dersom det ikke er noe framskritt etter flere seriegipsinger anbefaler vi at barnet henvises til vurdering på spesialsykehus med egen barneortopedisk avdeling.

Oppfølging

For de fleste barna er føttene korrigert i løpet av cirka to måneder med ukentlig gipsskifte. Når barna fyller ett år og begynner å gå, så vil de fleste ha føtter som ser normale ut.

Selv om føttene er godt korrigert etter den første behandlingen kan føttene dra seg tilbake inn i feilstillingen senere. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller.

Det er heller ikke unormalt at barnet trenger ny behandling i form av tøyninger, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få en så funksjonell fot som mulig.

Om barnet ikke får noe tilbakefall frem til åtteårsalderen så får de mest sannsynlig lite eller få problemer senere i livet. Barnet kan delta i vanlig fysisk aktivitet og bruke vanlig skotøy. Dersom det er behov kan barnet bruke ortopediske sko tilpasset foten.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Se under den enkelte behandlingen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avbestille eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer før timen. For timer på mandager, er arbestillingsfristen senest fredagen før.​ 

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøk til pasienter - begrensninger og tider

​Besøkende og ledsagere skal ikke besøke hospitalet hvis de har symptomer på covid-19, mistenker smitte eller er påvist smittet.​​


Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:

  • ​Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
  • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.
  • Innlagte pasienter kan som hovedregel få besøk av inntil to besøkende om gangen. Er det ønskelig med flere besøkende må dette avklareres med avdelingen i forkant av besøket.​

Andre hensyn - gaver til p​​asienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Blomster på sengeposten

​På grunn av allergier ønsker vi ikke avskårne blomster på pasientrommene. Ønsker du å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient setter vi pris på om du velger noe annet enn blomster.

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender oss e-post eller post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Du må si i fra senest 24 timer før timen for å unngå å måtte betale gebyr. For timer på mandager, er arbestillingsfristen senest fredagen før.


Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Kontakt oss

​Du kan kontakte Martina Hansens Hospital gjennom telefon, e-post og vanlig post.

​Mer om hvordan du kan ​kont​akt oss​

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus. ​​

Dersom du skal overnatte på hotell før operasjon anbefaler vi at du bestiller rom med dusj.​ Mange standardrom har kun badekar.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anvist røykeplass. 

Skjema - Avklareringsskjema revmatologi og bentetthet

Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk må fylle ut et avklareringsskjema før timen hos oss.​​​ 

Pasienter som skal til bentetthetsmåling (undersøkelse av benskjørhet) må også svare på noen spørsmål før undersøkelsen.

Avklareringsskjemaet og skjema bentetthet ​finner du​ her​​​

Skjema - Egenerklæring helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Egenerklæringsskjemaet på norsk og engelsk finner du her:

​Egenerklæringsskjema før operasjon

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Adkomst og transport

Adkomst og transport

Adkomst ved bil

Kjør E18 til Sandvika, ta av og følg E16 mot Hønefoss. Følg så skilting mot sykehusene. Martina Hansens Hospital ligger til høyre for Bærum sykehus.

Kollektivtransport

Du kommer deg lett fra Oslo med tog eller buss til Sandvika. Fra Sandvika kan du ta taxi eller buss nr. 215A eller 215B i retning Kolsås til busstoppet Bærum sykehus. Når du går av bussen så ligger hospitalet til venstre for busstoppet.

Tog og bussruter i Bærum

Parkering

Parkering for besøkende - betaling (man-fre 07-17)

På hospitalets område finnes det 55 parkeringsp​​lasser (herav 6 HC og 6 ladeplasser) innen 50-100 meter fra bygget som kan disponeres av pasienter, pårørende og andre ​besøkende. 

Se kart over gjesteparkeringsområde​​t (PDF)
​Det kan i visse perioder være vanskelig å finne parkeringsplasser ved hospitalet. Derfor er det viktig at du beregner god tid. Kommer du for sent til timen, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag. Ring sentralbordet på 67 500 800, hvis du blir forsinket slik at de kan varsle avdelingen.​

Parkeringstid og betaling

Besøkende kan parkere på gjesteparkeringsområdet mot parkeringsavgift, mandag til fredag mellom 07.00 til 17.00. Se skilting der du parkerer. 

Martina Hansens Hospital har Aimo Park som leverandør av parkeringstjenester. Du kan betale med kort i parkeringsautomat og appen EasyPark. Det er egne priser for betaling i EasyPark-appen.

Mer informasjon om parkering og priser på aimopark.no

Gratis mellom kl. 17.00 til 07.00 og i helger

Det er gratis å parkere på gjesteparkeringsområdet til hospitalet mellom kl. 17.00 til 07.00 mandag til fredag og hele døgnet lørdag og søndag.

HC-parkering

Det finnes 3 p-plasser for bevegelseshemmede til venstre for hovedinngangen til hospitalet og 3 plasser til høyre på parkeringsplassen, nærmest hovedinngangen. 

Se kart over HC-plasser​ (PDF)​

Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten. Parkering er gratis på plasser merket med HC dersom du er bevegelseshemmet og har gyldig og synlig oblat. Dersom det ikke er ledig HC-plass kan du parkere på vanlig parkeringsplass og trenger ikke betale så fremt du har gyldig og synlig oblat i frontruten.

Ladeplasser / El-bil parkering

Hospitalet har 6 p-plasser med lademuligheter for gjester. Ladeplassene er skiltet. Ved parkering på ladeplasser må du betale parkeringsavgift på lik linje med ordinære parkeringsplasser. Det er gratis å lade og det er ingen ladeplikt for å parkere på ladeplassene.

Kontrollavgift (parkeringsbot)

Parkerer du utover tillatt tid/betalt tid vil du bli ilagt kontrollavgift, ikke ny kortbelastning eller lignende.

Mottar du en kontrollavgift du er uenig i må du ta kontakt med Aimo Park​
Parkering for ansatte

Hospitalet har egne parkeringsordninger for ansatte. Ansatte finner informasjon om parkeringsordninger og reglement på intranett​.

Fant du det du lette etter?