Revmatologisk poliklinikk

Bekhterev og andre spondyloartritter

Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne, iridosyklitt.

Innledning

Ankyloserende spondylitt, tidligere også kalt Bekhterevs sykdom, er den mest kjente i denne diagnosegruppen. Andre diagnoser er psoriasisartritt, reaktiv artritt og artritt ved tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Symptomene og behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like.

Spondyloartritt kan arte seg forskjellig. Hovedsymptomene er smerter og stivhet, ofte nattlige smerter nederst i ryggen. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp hvor leddskade kan oppstå. Påvirkning av indre organer er sjelden, men sykdommene kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen benskjørhet, osteoporose. Generell tretthet er vanlig.

Spondyloartritt oppstår nesten alltid før 40 års alder, oftest allerede i 20-årene.

Henvisning og vurdering

Du blir henvist til utredning hos revmatolog når sykehistorie, kliniske funn, billeddiagnostikk og/ eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker betennelse i rygg- og bekken, eller andre ledd.

Utredning

Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til spesialist/revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering. Ved første time hos oss vil du møte en revmatolog som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig. Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Ofte vil du også møte en fysioterapeut. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon.

Vi tar blodprøve av deg for å undersøke om det er betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet. Tilstedeværelse av vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på, da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriet
Sted
Martina Hansens Hospital

For å diagnostisere leddbetennelse (artritt) i ryggen og bekkenet tas ofte MR-undersøkelse, mens ultralyd brukes for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Slike bildeundersøkelser kan kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader. 

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd brukes i økende grad av revmatologer for å diagnostisere forskjellige revmatiske sykdommer. Ultralyd brukes også til å veilede under behandling med steroidinjeksjoner i ledd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kald med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det kan tas en rekke bilder.  

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.  

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt. 

  3. Etter

    Du får vite resultatet av undersøkelsen under konsultasjonen.

Gå til Ultralydundersøkelse

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse viser kroppens indre ved hjelp av et kraftig magnetfelt og radiobølger. En kraftig datamaskin utregner bildene som vurderes av en røntgenlege. På Martina Hansens Hospital brukes MR utelukkende til å undersøke, skjelett, ledd og rygg.

De MR-undersøkelsene som utføres ved hospitalet er:

  • Nakke og rygg
  • Hender, håndledd og underarm
  • Albue og overarm
  • Skulder
  • Iliosacralledd
  • Bekken/Hofter
  • Lår, kne og legg
  • Fot og ankel

Vi benytter ikke kontrast.

Mer om MR-undersøkelse i informasjonsskriv til pasienter (PDF)

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • er stentet
    • har inn operert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet inn operert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet. 

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 

    Se sjekkliste for deg som skal til MR-undersøkelse (PDF)


  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. 
    Mens billedtakingen pågår hører du en bankede lyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper lyden, eller du kan velge å høre på musikk. 

    Hvis du må  ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. Pårørende må da fylle ut en sjekkliste og følge samme sikkerhetsrutiner som deg.

    Undersøkelsestiden vil variere fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta. 

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen. 

     


  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Gå til MR-undersøkelse

Omfanget og varigheten av leddbetennelse (artritter) sammen med funn på andre undersøkelser og dine opplysninger vil være det som danner grunnlaget for en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før tilstanden blir avklart.


Behandling

Behandling for spondyloartritt består av både trening og medisiner. Fysioterapeut vil gi deg råd og treningsveiledning. For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens for andre er det også nødvendig med medikamentell behandling for å lindre plagene og hindre leddskade.

Du vil få informasjon om oppstart av medisiner på sykehuset, og det vil bli planlagt oppfølging for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom avtalene på sykehuset. Det vil du få egen informasjon om. Spondyloartritt behandles med medisiner som enten gis som tabletter, sprøyter eller som infusjon (at legemidlet gis inn i blodbanen via en kanyle). Sprøyter med kortison rett i leddene kan brukes som et supplement.

Under oppfølgingen på sykehuset vil du kunne møte både leger, sykepleiere og fysioterapeuter. I tillegg til vanlige konsultasjoner kan det hende du blir bedt om å fylle ut digitale kartleggingsskjemaer.

Symptom-reduserende legemidler:

NSAIDs (non-steroidal anti-inflammatory drugs), for eksempel ibuprofen, har ofte god effekt på spondyloartritt. Milde smertestillende medisiner som paracetamol kan brukes.
Kortisonholdige legemidler som prednisolon gir rask, men ofte kortvarig bedring ved betennelser i armer og ben. De har sjelden effekt på rygg- og bekkensymptomene.

Sykdoms-modifiserende legemidler:

DMARDs (disease modifying anti rheumatic drugs) kan bremse sykdomsutviklingen. Ved artritter i rygg og bekken har biologiske DMARDs en sentral rolle i behandlingen.

Det kan ta flere uker før DMARDs gir effekt, derfor brukes ofte symptom-reduserende legemidler parallelt.

Effekten av medisinene vil bli vurdert hyppig i begynnelsen, og behandlingen vil bli endret ved behov. Ved god effekt av medisinene kan det gå lenger tid mellom hver time på sykehuset, og man kan sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner.

Oppfølging

Behandlingen av spondyloartritt kan gå over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

Det er vanlig med kontroller hos revmatolog årlig i starten, sjeldnere når sykdommen er under kontroll.

I perioder med lav sykdomsaktivitet, og når DMARDs ikke brukes, er det ofte ikke bruk for oppfølging hos spesialist, og timer på sykehuset kan gjøres sjeldnere eller avsluttes. Skulle sykdommen senere blusse opp kan du henvises på nytt av fastlegen din.

Tverrfaglig oppfølging

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom

​Artrittklinikk

Dersom du har fått diagnostisert leddgikt (revmatoid artritt), spondyloartritt (for eksempel Bekhterevs) eller psoriasisartritt, følger vi deg tett opp i begynnelsen. 

Det er viktig å få sykdommen i remisjon (dempe all betennelse) eller i så lav aktivitet (lite betennelse) som mulig, så raskt som mulig for å redusere risiko for leddskader. For å oppnå dette, er det vist at målstyrt behandling med hyppige kontroller er gunstig. Vi har derfor lagt opp til et forløp hvor du i starten får tilbud om månedlige kontroller hos revmatologisk sykepleier eller revmatolog. 

Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til en tverrfaglig vurdering hvor du vil møte lege, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom. 

Etter ca. 6-12 måneder blir du innkalt til revmaskole som er et informasjonskurs for de som ganske nylig har fått diagnostisert leddgikt, spondyloartritt eller psoriasisartritt. Pårørende er hjertelig velkomne til å delta på denne dagen. 

Å leve godt med spondyloartritt

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Sykehuset arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette. Pårørende oppfordres til å delta.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for friske mennesker.

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøk til pasienter - begrensninger og tider

​Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:
  • Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
  • Innlagte pasienter kan ha besøk av inntil tre av besøkende om gangen. 
  • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.​​​

Du kan ikke besøke pasienten hvis du:

  • ​​Har symptomer på luftveisinfeksjon
  • Har mistenkt eller påvist COVID-19-sykdom og derfor er i isolasjon
  • Er i kantene som følge av reise eller nærkontakt

Når du skal besøke pasienten:

  • ​Bruk håndsprit når du går inn på sykehuset og før du forlater det
  • Du bør gå rett til avdelingen der personen du skal besøke er innlagt og vise aktsomhet i fellesarealer
  • Ikke ta unødig på flater, utstyr eller inventar unødig
  • Bruk håndsprit både når du går inn på pasientens rom og før du forlater det​
Andre hensyn - gaver til pasienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Blomster på sykehuset

På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger ved sykehuset helt blomsterfrie.

Blomster til pasienter på sengeposten

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender oss e-post eller post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Kontakt oss

​Du kan kontakte Martina Hansens Hospital gjennom telefon, e-post og vanlig post.

​Mer om hvordan du kan ​kont​akt oss​

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.


Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. 

Skjema - Avklareringsskjema revmatologi og DEXA

Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk må fylle ut et avklareringsskjema før timen hos oss.​​​ 

Pasienter som skal til bentetthetsmåling (undersøkelse av benskjørhet) må fylle ut DEXA-spørreskjema før timen hos oss.

Avklareringsskjemaet og DEXA-skjemaet ​finner du​ her​​​

Skjema - Egenerklæring helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Egenerklæringsskjemaet på norsk og engelsk finner du her:

Egenerklæringsskjema før operasjon

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Adkomst og transport

Adkomst og transport

​For å hindre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette. 

​​​Midlertidig endring i pasientreiser med bil 

Hvis du kjører selv eller blir kjørt til behandling, får du nå dekket alle reiser over 10 km, og eventuelle tilleggsutgifter, som parkering, bom og bilferge. ​​

Mer om midlertidig endring i pasi​entreiser (helsenorge.no)​

Adkomst ved bil

Kjør E18 til Sandvika, ta av og følg E16 mot Hønefoss. Følg så skilting mot sykehusene. Martina Hansens Hospital ligger til høyre for Bærum sykehus.

Kollektivtransport

Du kommer deg lett fra Oslo med tog eller buss til Sandvika. Fra Sandvika kan du ta taxi eller buss nr. 215A eller 215B i retning Kolsås til busstoppet Bærum sykehus. Når du går av bussen så ligger hospitalet til venstre for busstoppet.

Tog og bussruter i Bærum

Parkering

Parkering for besøkende - betaling (man-fre 07-17)

På hospitalets område finnes det 55 parkeringsp​​lasser (herav 6 HC og 6 ladeplasser) innen 50-100 meter fra bygget som kan disponeres av pasienter, pårørende og andre ​besøkende. 

Se kart over gjesteparkeringsområde​​t (PDF)
​Det kan i visse perioder være vanskelig å finne parkeringsplasser ved hospitalet. Derfor er det viktig at du beregner god tid. Kommer du for sent til timen, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag. Ring sentralbordet på 67 500 800, hvis du blir forsinket slik at de kan varsle avdelingen.​

Parkeringstid og betaling

Besøkende kan parkere på gjesteparkeringsområdet mot parkeringsavgift, mandag til fredag mellom 07.00 til 17.00. Se skilting der du parkerer. 

Martina Hansens Hospital har Aimo Park som leverandør av parkeringstjenester. Du kan betale med kort i parkeringsautomat og appen EasyPark. Det er egne priser for betaling i EasyPark-appen.

Du finner mer informasjon på Aimo Park sin nettside
Gratis mellom kl. 17.00 til 07.00 og i helger

Det er gratis å parkere på gjesteparkeringsområdet til hospitalet mellom kl. 17.00 til 07.00 mandag til fredag og hele døgnet lørdag og søndag.

HC-parkering

Det finnes 3 p-plasser for bevegelseshemmede til venstre for hovedinngangen til hospitalet og 3 plasser til høyre på parkeringsplassen, nærmest hovedinngangen. 

Se kart over HC-plasser​ (PDF)​

Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten. Parkering er gratis på plasser merket med HC dersom du er bevegelseshemmet og har gyldig og synlig oblat. Dersom det ikke er ledig HC-plass kan du parkere på vanlig parkeringsplass og trenger ikke betale så fremt du har gyldig og synlig oblat i frontruten.

Ladeplasser / El-bil parkering

Hospitalet har 6 p-plasser med lademuligheter for gjester. Ladeplassene er skiltet. Ved parkering på ladeplasser må du betale parkeringsavgift på lik linje med ordinære parkeringsplasser. Det er gratis å lade og det er ingen ladeplikt for å parkere på ladeplassene.

Kontrollavgift (parkeringsbot)

Parkerer du utover tillatt tid/betalt tid vil du bli ilagt kontrollavgift, ikke ny kortbelastning eller lignende.

Mottar du en kontrollavgift du er uenig i må du ta kontakt med Aimo Park​
Parkering for ansatte

Hospitalet har egne parkeringsordninger for ansatte. Ansatte finner informasjon om parkeringsordninger og reglement på intranett​.

Relaterte nyheter

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?