Diagnose

Spondyloartritt

Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne.

Ankyloserande spondylitt påverkar hovudsakleg ryggraden, noko som gir stivheit og smerter. Nye behandlingar kan gi både betre funksjon og prognose.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Ordet spondyloartritt er satt sammen av spondylitt (betennelse i ryggsøyle) og artritt (leddbetennelse). Diagnosegruppen spondyloartritt består av sykdommene aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, reaktiv artritt og artritt ved tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Symptomene og behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like, men kan arte seg forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp hvor leddskade kan oppstå.

Ved aksial spondyloartritt har man betennelse i rygg og/eller bekkenledd. Hovedsymptomene på det er smerter og stivhet, ofte nattlige smerter. Det vanligste er at bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det. Også ledd og senefester utenfor ryggsøyla kan bli betente med hevelse, smerte og stivhet. Ved spondyloartritt har man økt risiko for betennelse i øyets regnbuehinne. Da kan øyet bli rødt og smertefullt og man bør da snarest bli undersøkt av øyelege. Påvirkning av indre organer er sjelden, men sykdommene kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen beinskjørhet, (osteoporose). Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse. 

Aksial spondyloartritt oppstår nesten alltid før 40 års alder, oftest allerede i 20-årene.

 

Henvisning og vurdering

Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.

Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om spondyloartitt ber vi om:

1 Anamnese

a) Varighet av leddsmerte og senefestesmerte 
b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring? 
c) Eventuell effekt av NSAIDs? 
d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner?
e) Episoder med uveitt?
f) Psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom, forutgående infeksjon
g) Eventuell hereditet og andre sjukdommer

2 Funn ved undersøkelse

a) Hevelse i ledd eller over senefester?
b) Ømhet over ledd og senefester (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)?
c) bevegelsesinnskrenkninger?   

3 Blodprøver

a) CRP, SR 
b) HLA-B27

4 Resultat MR IS-ledd og ev andre symptomgivende ryggavsnitt ved mistanke om ryggaffeksjon 

Utredning

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon. Blodprøver vil vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. Hvis man har vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen. Vevstypen er vanlig i Norge også hos personer uten spondyloartritt.

For å diagnostisere leddbetennelse i ryggen og bekkenet tar vi vanligvis MR-undersøkelse, mens ultralyd blir brukt for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Bildeundersøkelser bidrar til å kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resualtatet av andre undersøkelser avgjør om man stilller en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har tilstanden eller ikke.

Behandling

For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens de fleste vil også ha behov for medisiner, iallefall i perioder. Ved god effekt av medisinene kan man sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner. 

Medikamentell behandling

Dersom du skal starte med medisiner vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.  

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).

Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux). NSAIDs har ofte god effekt på spondyloartritt. 

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dersom det betennelsen hovedsakelig er i ledd utenfor ryggsøyla er de mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner), eller sulfasalzin (Salazopyrin). Ved betennelse i ryggsøyla uten tilstrekkelig effekt av trening og NSAIDs vil man vanligvis starte med biologisk behandling.

Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden. Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt. 

Annen behandling 

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet, i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med spondyloartritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender. 

Svangerskap 

Man kan få barn selv om man har spondyloartritt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der spondyloartritt er lite aktiv. Det er viktig at man tar opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling, eller ta røntgenbilder før svangerskap planlegges. Det er ikke økt forekomst av misdannelser hos barnet til kvinner med spondyloartritt.

  

Oppfølging

Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.  

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. I perioder med lav sykdomsaktivitet vil det være sjeldnere kontroller og i noen tilfeller vil oppfølgningen være hos fastlegen, og kun kontakt med revmatolog dersom sykdommen skulle blusse opp igjen.  

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen:  

  • Du bør ha en kontrolltime i året hos fastlege der blant anna risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.  
  • Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.  
  • Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine om herpes zoster (Shingrix) i tillegg.  

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon. 

Å leve godt med spondyloartritt

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.

Anbefalinger om fysisk aktivitet til voksne og eldre (helsenorge.no)

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.


Tverrfaglig oppfølging

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom

​Artrittklinikk

Dersom du har fått diagnostisert leddgikt (revmatoid artritt), spondyloartritt (for eksempel Bekhterevs) eller psoriasisartritt, følger vi deg tett opp i begynnelsen. 

Det er viktig å få sykdommen i remisjon (dempe all betennelse) eller i så lav aktivitet (lite betennelse) som mulig, så raskt som mulig for å redusere risiko for leddskader. For å oppnå dette, er det vist at målstyrt behandling med hyppige kontroller er gunstig. Vi har derfor lagt opp til et forløp hvor du i starten får tilbud om månedlige kontroller hos revmatologisk sykepleier eller revmatolog. 

Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til en tverrfaglig vurdering hvor du vil møte lege, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom. 

Etter ca. 6-12 måneder blir du innkalt til revmaskole som er et informasjonskurs for de som ganske nylig har fått diagnostisert leddgikt, spondyloartritt eller psoriasisartritt. Pårørende er hjertelig velkomne til å delta på denne dagen. 

 

Kontakt

Martina Hansens Hospital Martina Hansens Hospital

En bygning med et skilt på

Martina Hansens Hospital

Dønskiveien 8, 1346 Gjettum

Transport

​Adressen til hospitalet er Dønskiveien 8, 1346 Gjettum. ​

Adkomst ved bil

Kjør E18 til Sandvika, ta av og følg E16 mot Hønefoss. Følg så skilting mot sykehusene. Martina Hansens Hospital ligger til høyre for Bærum sykehus.​​​​

Kollektivtransport

Du kommer deg lett fra Oslo med tog eller buss til Sandvika. Fra Sandvika kan du ta taxi eller buss nr. 215A eller 215B i retning Kolsås til busstoppet Bærum sykehus. Når du går av bussen så ligger hospitalet til venstre for busstoppet.

Tog og bussruter

Drosje/taxi 

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Det er behandler som bestiller reise med drosje/pasienttaxi når du trenger dette på grunn av helsen din. ​


Parkering for besøkende - betaling (man-fre 06-17)

På hospitalets område finnes det 55 parkeringsp​​lasser (herav 6 HC og 6 ladeplasser) innen 50-100 meter fra bygget som kan disponeres av pasienter, pårørende og andre ​besøkende. 

Se kart over gjesteparkeringsområde​​t (PDF)

Det kan i visse perioder være vanskelig å finne parkeringsplasser, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport​ så langt det er mulig.

Det er viktig at du beregner god tid. Kommer du for sent til timen, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag. Hvis du blir forsiket kan du ringe sentralbordet på 67 500 800, slik at de kan varsle avdelingen.​

Parkeringstid og betaling

Besøkende kan parkere på gjesteparkeringsområdet mot parkeringsavgift, mandag til fredag mellom kl. 06.00 til 17.00. Se skilting der du parkerer. 

Martina Hansens Hospital har Aimo Park som leverandør av parkeringstjenester. Du kan betale med kort i parkeringsautomat og appen EasyPark. Det er egne priser for betaling i EasyPark-appen.

Mer informasjon om parkering og priser på aimopark.no

​Det er gratis å parkere på gjesteparkeringsområdet til hospitalet mellom kl. 17.00 til 06.00 mandag til fredag og hele døgnet lørdag og søndag.

HC-parkering

Det finnes 3 p-plasser for bevegelseshemmede til venstre for hovedinngangen og 3 plasser til høyre på parkeringsplassen, nærmest hovedinngangen. 

Se kart over HC-plasser​ (PDF)​

Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten. Parkering er gratis på plasser merket med HC dersom du er bevegelseshemmet og har gyldig og synlig oblat. Dersom det ikke er ledig HC-plass kan du parkere på vanlig parkeringsplass og trenger ikke betale så fremt du har gyldig og synlig oblat i frontruten.

Ladeplasser / El-bil parkering

Hospitalet har 6 p-plasser med lademuligheter mandag til fredag mellom kl. 06.00 til 17.00. Strømmen er kun på i avgiftsperioden. Ladeplassene er skiltet. Ved parkering på ladeplasser må du betale parkeringsavgift på lik linje med ordinære parkeringsplasser. Det er gratis å lade og det er ingen ladeplikt for å parkere på ladeplassene. 

Kontrollavgift (parkeringsbot)

Parkerer du utover tillatt tid/betalt tid vil du bli ilagt kontrollavgift, ikke ny kortbelastning eller lignende. Mottar du en kontrollavgift du er uenig i må du selv ta kontakt med Aimo Park​

Parkering for ansatte

Hospitalet har egne parkeringsordninger for ansatte. Ansatte finner informasjon om parkeringsordninger og reglement på intranett​.

Praktisk informasjon

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Nærmeste sted for uttak av penger er i kiosken på Bærum sykehus. 

Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:
  • ​Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
  • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.
  • Innlagte pasienter kan som hovedregel få besøk av inntil to besøkende om gangen. Er det ønskelig med flere besøkende må dette avklareres med avdelingen i forkant av besøket.​

Andre hensyn - gaver til p​​asienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 
 
Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp finner du i timebrevet ditt.

​For å unngå gebyr må du gi beskjed senest 24 timer før. Er timen din på en mandag, må du gi beskjed senest fredagen før. Har du time etter en helligdag må du avbestille siste ukedag før helligdagen. 

Mer om timeendring

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Mer om egenandel på helsenorge.no

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Mer om ulike betalingsordninger

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Mer om frikort hos helsenorge.no

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter. Du kan betale med bankkort eller vi kan sende faktura hjem til deg i posten.

​​For å unngå gebyr må du gi beskjed senest 24 timer før. Er timen din på en mandag, må du gi beskjed senest fredagen før. Har du time etter en helligdag må du avbestille siste ukedag før helligdagen. 

Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr. Møter du ikke opp til timen uten å avbestille vil du motta gebyr for manglende oppmøte/avbestilling.

Mer om timeendring

Mer om takster på egenandeler og gebyr (helsenorge.no)

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).

Hvordan bestille time

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende.

Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus. ​​

Dersom du skal overnatte på hotell før operasjon anbefaler vi at du bestiller rom med dusj.​ Mange standardrom har kun badekar.

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anvist røykeplass. 

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender e-post eller post til hospitalet, er det dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett funksjon/avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Informasjon om ventetider finner du på Helsenorge:

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Ventetidene til hospitalet finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les hva du må gjøre for å få dekket utgifter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Mer om dine rettigheter som pasient eller pårørende

Nye pasienter som skal til ortopedisk konsultasjon må fylle ut digitalt skjema om helseopplysninger. ​

​Åpne skjema om helseopplysninger

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "HSO Gjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

​Du kan kontakte Martina Hansens Hospital gjennom telefon, e-post og vanlig post.

​Mer om hvordan du kan ​kont​akt oss​

Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk eller bentetthetsmåling må fylle ut et skjema før første time​.

Åpne skjemaene​​​

​På grunn av allergier ønsker vi ikke avskårne blomster på pasientrommene. Ønsker du å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient setter vi pris på om du velger noe annet enn blomster.