De mest typiske kjennetegnene ved polymyalgia revmatika (PMR) er:
- Smerter og morgenstivhet, spesielt i nakke, skuldre, overarmer, seteparti, hofter og lår
- Generell sykdomsfølelse, feber
- Ledd kan bli hovne, spesielt vanlig i hender og knær
- Blodprøver viser ofte høy senkning (SR) og hurtigsenkning (CRP)
Kjempecellearteritt er betennelse i blodårer. Ofte er det betennelse i blodårer i tinningen, kalt «temporalisarteritt». Hovedpulsåren, aorta, og dens grener kan også bli betente. Pasienten kan få sykdomsfølelse og feber, og blodsenkningen kan være høy. Hvis blodårene i tinningen blir betente, oppstår hodepine, tyggesmerter og i verste fall påvirkning av synet.
Om sykdommen
- PMR/GCA oppstår nesten alltid etter fylte 50 år
- Kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn
- Av 100 000 personer over 50 år, vil cirka 110 av disse få PMR per år. GCA er mye sjeldnere, cirka 20 av disse vil få GCA per år.
- Begge sykdommene blir vanligere desto eldre man blir.
- PMR og GCA er vanligere i Skandinavia enn i andre deler av verden.
Hvordan utvikler sykdommen seg?
Utviklingen av sykdommen skjer gjerne i løpet av uker til måneder. Ved PMR har man typisk smerter og stivhet i skuldre og/eller hofter, eventuelt også i nakke, overarmer og lår.
Dette er ofte verst om morgenen. Det kan være så ille at mange kan ha problemer med å komme seg ut av sengen, kle på seg og løfte armene over hodet. Noen får også betennelser i ledd, for eksempel knær og håndledd. De fleste føler seg syke.
De vanligste symptomene ved GCA er smerter i hode og tinning, tyggesmerte og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap hos opptil 20%). Omkring 5% kan få et varig synstap. Flere får betennelse i andre blodårer i hodet eller i de store blodårene på halsen og ut i armene. Derfor er GCA regnet som en mer alvorlig sykdom.
Hva skyldes sykdommene?
Begge sykdommene er trolig uttrykk for en betennelse i blodårer. Årsaken til at denne betennelsen oppstår er ukjent, men man regner med at den skyldes at kroppens immunsystem reagerer mot strukturer i eget vev. Slik sykdom kaller man autoimmun sykdom. Man mener at både ytre faktorer og arvelige faktorer spiller en rolle for utvikling av autoimmun sykdom.