Psoriasisartritt

Behandlingsprogram, Revmatologisk poliklinikk

Psoriasisartritt  (PsA) er en form for leddgikt som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. PsA tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.

Innledning

Utbredelse og årsak

Psoriasisartritt (PsA) forekommer hos om lag 10% av dem som har hudsykdommen psoriasis. Det er ikke sammenheng mellom utbredelse av psoriasis i huden og risiko for å få PsA. Omtrent like mange kvinner som menn får PsA. Årsaker er lite kjente, men sykdommen er i noen grad arvelig.

Symptomer og sykdomstegn

Har du psoriasisartritt er det vanlig at du har ett eller flere ledd som er betente. Betente ledd oppleves som vonde, hovne og kjennes stive.  Du kan oppleve at bevegelse av kroppen/leddet lindrer plagene, mens hvile ikke gjør det. Psoriasisartritt kan både starte og utvikle seg forskjellig.   

Psoriasisartritt er karakterisert ved klassiske symptomer som:

  • Hevelser, varme og rødme av leddene
  • Nedsatt bevegelighet
  • Leddsmerter og i mindre grad morgenstivhet

Psoriasisartritt rammer oftest fingre og tær, men det kan også oppstå i håndledd, knær, bekken og hofter. Hos enkelte pasienter ser vi også betennelser i nedre del av korsryggen, mellom korsbenet og bekkenet, og i virvelsøylen. Da vil du kjenne smerte og stivhet i korsryggen og kanskje høyere opp i ryggen, og rundt brystbeinet.

Ofte har personer med psoriasisartritt også betennelse langs sener eller der senene festes til knoklene, typisk bakpå eller under hælen.
En person med psoriasisartritt kan ha ett eller flere av disse sykdomstegnene samtidig, eller varierende over tid. 

Henvisning og vurdering

Du blir henvist til utredning hos revmatolog når sykdomstegn eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker betennelse i ledd eller indre organer (inflammatoriske revmatologiske sykdommer).

Dersom du får innkalling til time hos revmatolog ønsker vi at du tar med en oppdatert liste over medikamenter som du benytter.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Når symptomene er leddsmerter ber vi om følgende opplysninger:

  1. Anamnese
    • Varighet av leddsmerter
    • Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring?
    • Evt effekt av NSAIDs?
  2. Funn ved undersøkelse
    • Er det hevelse/hydrops i ledd?
  3. Blodprøver
    • CRP, SR (alltid)
    • RF, anti-CCP, ANA (bør bli tatt når en vet at pasienten skal henvises).

Utredning

Under utredningen vil en revmatolog snakke med deg om plagene dine og undersøke deg grundig. Revmatologen vil undersøke leddene dine, og ofte også ryggen din samt måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger.


Vi kan også bruke ultralyd for å vurdere leddene dine.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd brukes i økende grad av revmatologer for å diagnostisere forskjellige revmatiske sykdommer. Ultralyd brukes også til å veilede under behandling med steroidinjeksjoner i ledd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko.  Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kald med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det kan tas en rekke bilder.  

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.  

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt. 

  3. Etter

    Du får vite resultatet av undersøkelsen under konsultasjonen.

Gå til Ultralydundersøkelse

Blodprøver kan vise forhøyete betennelsesmarkører(CRP) (betennelsesgrad i blodet ditt). Det finnes dessverre ikke sykdomsspesifikke antistoffer som vises i blodprøver til pasienter med psoriasisartritt.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt å ta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført. 

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøve

 
Din første undersøkelse hos revmatolog kan ta mellom 20-40 minutter. Noen ganger er diagnosen klar etter den første undersøkelsen, andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser, eller å se hvordan tilstanden eventuelt utvikler seg over tid.

Behandling

Revmatolog vil starte behandling tilpasset din sykdom. Sykdomsforløpet er variabelt over tid og mellom ulike pasienter. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. 

Medikamentell behandling

Symptomlindrende medikament av typen antiflogistika gir raskt effekt og kan benyttes daglig eller etter behov. Eksempel på slike er ibuprofen, naproxen og diklofenak. Dersom du ikke tåler antiflogistika kan du bruke paracetamol. Kortisoninnsprøyting kan settes i ledd som er hovne og trenger rask behandlingseffekt. 

Sykdomsmodifiserende medikamenter har immundempende effekt som minsker betennelse og tendens til skade på ledd. 

Her finnes det etter hvert flere grupper medisiner.

Annen behandling

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelsesutslag i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Du bør i starten få veiledning fra fysioterapeut om dette, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning ved særlige funksjonstap. 

Personer med psoriasisartritt har litt økt risiko for overvekt, diabetes og høyt blodtrykk. I samråd med fastlege bør du finne ut om dette gjelder deg og i så fall få behandling for dette. Du bør følge generelle kostholdsråd.

Oppfølging

Diagnose og behandlingsoppstart blir fastsatt av revmatolog, og det er vanlig med kontroller hos revmatolog, etter hvert årlig. 

Det er viktig med oppfølging hos fastlege i tillegg til kontrollene hos revmatolog. Ofte er det behov for regelmessig kontroll av blodprøver hvis du bruker faste medisiner. I fredelige faser av sykdommen kan fastlege overta oppfølgingen.  

Tverrfaglig oppfølging

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom

​Artrittklinikk

Dersom du har fått diagnostisert leddgikt (revmatoid artritt), spondyloartritt (for eksempel Bekhterevs) eller psoriasisartritt, følger vi deg tett opp i begynnelsen. 

Det er viktig å få sykdommen i remisjon (dempe all betennelse) eller i så lav aktivitet (lite betennelse) som mulig, så raskt som mulig for å redusere risiko for leddskader. For å oppnå dette, er det vist at målstyrt behandling med hyppige kontroller er gunstig. Vi har derfor lagt opp til et forløp hvor du i starten får tilbud om månedlige kontroller hos revmatologisk sykepleier eller revmatolog. 

Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til en tverrfaglig vurdering hvor du vil møte lege, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom. 

Etter ca. 6-12 måneder blir du innkalt til revmaskole som er et informasjonskurs for de som ganske nylig har fått diagnostisert leddgikt, spondyloartritt eller psoriasisartritt. Pårørende er hjertelig velkomne til å delta på denne dagen. 


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Poliklinikk, revmatologisk
Telefon
Sentralbord 67 50 08 00
mandag - fredag: kl. 08.00 til 15.00
E-post
Martina Hansens Hospital
Besøksadresse
Dønskiveien 8, 1346 Gjettum(Kart)
Telefon
Sentralbord: 67 50 08 00
mandag - fredag kl. 08.00 til 15.00
Utenom åpningstiden til sentralbordet kan du bli satt over til avdelinger som er bemannet.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. Du finner også vanndispensere ved venteområdene.

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Hvordan avbestille eller endre time

Bestille time

Martina Hansens Hospital trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av  utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Mer om opptrapping av planlagt aktivitet

Generell informasjon om bestilling av time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).

   Hvordan bestille time

Besøkstider og adgangskontroll

Etter krav fra nasjonale helsemyndigheter for å begrense koronasmitte, innfører MHH adgangskontroll inn til hospitalet.

Kun pasienter med planlagt time, pårørende til pasienter som trenger ledsager/assistanse eller pårørende til barn inntil 18 år og ansatte får besøke hospitalet.

Mer om adgangskontroll 

Vi beklager ulempen det medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasientene våre!  

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Mer om egenandel på helsenorge.no

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Mer om ulike betalingsordninger

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Mer om frikort hos helsenorge.no

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Egenerklæring ved operasjon

​Vi ber om at pasienter som skal opereres ved hospitalet fyller ut og tar med seg egenerklæring om helseopplysninger når du kommer til oss.

Skjema Egenerklæring - helseopplysninger

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 823, 1306 Sandvika.

Når du sender oss e-post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Mer om avlyse og endre time

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient og besøkende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Minibank

​Hospitalet har ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus.

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.

Mer om pasientreiser

Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les hva du må gjøre for å få dekket utgifter

Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Mer om dine rettigheter som pasient eller pårørende

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. Røykeplassen finner du på enden av HC-parkeringen og skal være godt merket.

Treningsbassenget

​Treningsbassenget er et tilbud for mennesker med plager i muskel- og skjelettapparatet. Tilbudet er tilpasset til de pasientgruppene som hospitalet behandler.

Bassenget ble midlertidig stengt mandag 9. mars som følge av utviklingen av koronasituasjonen.

Mer om treningsbassenget 

Ventetider

Gradvis opptrapping av planlagt aktivitet

Hospitalet trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Se informasjon om ventetider på helsenorge.no:

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Relaterte artikler

  • Tverrfaglig oppfølging av revmatiske sykdommer

    Som en del av oppfølgingen av revmatiske sykdommer kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.

Fant du det du lette etter?