Diagnose
Psoriasisartritt
Psoriasisartritt er en kronisk leddbetennelsessykdom som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.Utbredelse og årsak
Psoriasisartritt forekommer hos omtrent 10% av de som har hudsykdommen psoriasis. Det er ikke sammenheng mellom utbredelse av psoriasis i huden og risiko for å få psoriasisartritt. Omtrent like mange kvinner som menn får psoriasisartritt. Årsaker er lite kjente, men sykdommen er i noen grad arvelig.
Symptomer og sykdomstegn
Ved psoriasisartritt er det vanlig med leddbetennelse (artritt) i ett eller flere ledd. Ved leddbetennelse blir leddene vonde, hovne og kjennes stive. Noen kan få betennelse i bekkenledd og rygg slik som ved aksial spondyloartritt. Da kjenner du smerte og stivhet i korsryggen og kanskje høyere opp i ryggen og rundt brystbeinet, ofte verst om natta. Det vanligste er at bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det. Ved psoriasisartritt kan man også ha betennelse i senefester (såkalt entesitt), mest vanlig bakpå eller under hælen. Et særtrekk ved psoriasisartritt er betennelse i en hel finger eller tå, noe som blir kalt daktylitt eller på norsk «pølsetå»/«pølsefinger».
En person med psoriasisartritt kan ha ett eller flere av disse sykdomstegnene samtidig eller varierende over tid.
Psoriasisartritt kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen benskjørhet, osteoporose. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.
Henvisning og vurdering
Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.
Utredning
Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine og se etter psoriasis. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser som røntgen og MR kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.
Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resultat av andre undersøkelser avgjør om man stiller diagnosen psoriasisartritt. Noen ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har psoriasisartritt eller ikke.
Henvisning og undersøkelse
Du blir henvist til utredning hos revmatolog når sykdomstegn eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker betennelse i ledd eller indre organer (inflammatoriske revmatologiske sykdommer). Dersom du får innkalling til time hos revmatolog ønsker vi at du tar med en oppdatert liste over medikamenter som du benytter.
Din første undersøkelse hos revmatolog kan ta mellom 20-40 minutter. Noen ganger er diagnosen klar etter den første undersøkelsen, andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser, eller å se hvordan tilstanden eventuelt utvikler seg over tid.
Behandling
Dersom du har psoriasisartritt vil du i de fleste tilfeller starte med medisiner. Når det er pågående betennelse i leddene er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt. Du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Hvis du starter med medisiner vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.
Medikamentell behandling
Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).
Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).
De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd.
Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner). Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid (Arava). Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt.
Dersom man ikke får tilstrekkelig effekt av disse tradisjonelle DMARD alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med methotrexate. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden.
Annen behandling
Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med psoriasisartritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen. I perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender.
Svangerskap
Man kan få barn selv om man har psoriasisartritt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der psoriasisartritten er lite aktiv. Det er viktig at man tar opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling, for eksempel må metotreksat avsluttes og eventuelt erstattes av annen behandling 3 måneder før man prøver å bli gravid. Det er ikke økt forekomst av misdannelser hos barnet til kvinner med psoriasisartritt.
Oppfølging
Diagnose og behandlingsoppstart blir fastsatt av revmatolog, og det er vanlig med kontroller hos revmatolog, etter hvert årlig.
Det er viktig med oppfølging hos fastlege for andre helseproblemer. Fastlegen kan skrive resept på antiflogistika samt fornye resepter på sykdomsmodifiserende medikamenter og skrive henvisning til fysioterapeut dersom det trengs. I fredelige faser av sykdommen kan fastlege overta oppfølgingen.
Ofte er det behov for regelmessig kontroll av blodprøver hvis du bruker faste medisiner.
Tverrfaglig oppfølging
Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom
Artrittklinikk
Dersom du har fått diagnostisert leddgikt (revmatoid artritt), spondyloartritt (for eksempel Bekhterevs) eller psoriasisartritt, følger vi deg tett opp i begynnelsen.
Det er viktig å få sykdommen i remisjon (dempe all betennelse) eller i så lav aktivitet (lite betennelse) som mulig, så raskt som mulig for å redusere risiko for leddskader. For å oppnå dette, er det vist at målstyrt behandling med hyppige kontroller er gunstig. Vi har derfor lagt opp til et forløp hvor du i starten får tilbud om månedlige kontroller hos revmatologisk sykepleier eller revmatolog.
Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til en tverrfaglig vurdering hvor du vil møte lege, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom.
Etter ca. 6-12 måneder blir du innkalt til revmaskole som er et informasjonskurs for de som ganske nylig har fått diagnostisert leddgikt, spondyloartritt eller psoriasisartritt. Pårørende er hjertelig velkomne til å delta på denne dagen.
