Diagnose
Psoriasisartritt
Psoriasisartritt (PsA) er en form for leddgikt som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. PsA tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.Utbredelse og årsak
Psoriasisartritt (PsA) forekommer hos omtrent 10% av de som har hudsykdommen psoriasis. Det er ikke sammenheng mellom utbredelse av psoriasis i huden og risiko for å få psoriasisartritt. Omtrent like mange kvinner som menn får psoriasisartritt. Årsaker er lite kjente, men sykdommen er i noen grad arvelig.
Utredning
Symptomer og sykdomstegn
Ved psoriasisartritt er det vanlig at ett eller flere ledd er betente og dermed vonde, hovne og kjennes stive. Noen kan få betennelse i bekkenledd og rygg slik som ved Bekhterevs sykdom. Da kjenner du smerte og stivhet i korsryggen og kanskje høyere opp i ryggen og rundt brystbeinet.
Dette merker du gjerne mest om natten slikt at søvnen blir forstyrret. Bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det. Dessuten kan man ved psoriasisartritt ha betennelse i senefestet (såkalt entesitt), mest vanlig bakpå eller under hælen. Et annet særtrekk ved psoriasisartritt er betennelse i en hel finger eller tå, noe som blir kalt daktylitt eller på norsk «pølsetå»/«pølsefinger».
En person med psoriasisartritt kan ha ett eller flere av disse sykdomstegnene samtidig eller varierende over tid. Blodprøve viser ofte økte verdier for senkning og CRP (såkalt hurtigsenkning). Det finnes ikke sykdomsspesifikke antistoff i blodprøve ved psoriasisartritt slik man finner ved vanlig revmatisk leddgikt (revmatoid faktor og anti-CCP).
Henvisning og undersøkelse
Du blir henvist til utredning hos revmatolog når sykdomstegn eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker betennelse i ledd eller indre organer (inflammatoriske revmatologiske sykdommer). Dersom du får innkalling til time hos revmatolog ønsker vi at du tar med en oppdatert liste over medikamenter som du benytter.
Din første undersøkelse hos revmatolog kan ta mellom 20-40 minutter. Noen ganger er diagnosen klar etter den første undersøkelsen, andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser, eller å se hvordan tilstanden eventuelt utvikler seg over tid.
Behandling
Revmatolog vil starte behandling tilpasset din sykdom. Sykdomsforløpet er variabelt over tid og mellom ulike pasienter. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg.
Medikamentell behandling
Symptomlindrende medikament av typen antiflogistika gir raskt effekt og kan benyttes daglig eller etter behov. Eksempel på slike er ibuprofen, naproxen og diklofenak. Dersom du ikke tåler antiflogistika kan du bruke paracetamol. Kortison kan settes i ledd som er hovne og trenger rask behandlingseffekt.
Sykdomsmodifiserende medikament slik som metotrexat, leflunomid (Arava) og sulfasalazin (Salazopyrin) har langsom og immundempende effekt som minsker betennelse og tendens til skade på ledd.
Biologiske (TNF-alfa-hemmere) legemiddel som blir gitt intravenøst eller som subkutan sprøyte, gir ofte en rask og god lindring av symptomene og kan dempe eller stoppe den revmatiske betennelsen. Dette er kostbare medikament som også gir en liten økning i risiko for alvorlige infeksjoner.
Annen behandling
Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelsesutslag i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Du bør i starten få veiledning fra fysioterapeut om dette, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning ved særlige funksjonstap.
Personer med psoriasisartritt har litt økt risiko for overvekt, diabetes og høyt blodtrykk. I samråd med fastlege bør du finne ut om dette gjelder deg og i så fall få behandling for dette. Du bør følge generelle kostholdsråd for riktig mengde og sammensetning. Særlig kan det være av betydning å ha godt nok inntak av antioksidanter, omega-3 fettsyrer og kalsium.
Oppfølging
Diagnose og behandlingsoppstart blir fastsatt av revmatolog, og det er vanlig med kontroller hos revmatolog, etter hvert årlig.
Det er viktig med oppfølging hos fastlege for andre helseproblemer. Fastlegen kan skrive resept på antiflogistika samt fornye resepter på sykdomsmodifiserende medikamenter og skrive henvisning til fysioterapeut dersom det trengs. I fredelige faser av sykdommen kan fastlege overta oppfølgingen.
Ofte er det behov for regelmessig kontroll av blodprøver hvis du bruker faste medisiner.
Tverrfaglig oppfølging
Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom
Artrittklinikk
Dersom du har fått diagnostisert leddgikt (revmatoid artritt), spondyloartritt (for eksempel Bekhterevs) eller psoriasisartritt, følger vi deg tett opp i begynnelsen.
Det er viktig å få sykdommen i remisjon (dempe all betennelse) eller i så lav aktivitet (lite betennelse) som mulig, så raskt som mulig for å redusere risiko for leddskader. For å oppnå dette, er det vist at målstyrt behandling med hyppige kontroller er gunstig. Vi har derfor lagt opp til et forløp hvor du i starten får tilbud om månedlige kontroller hos revmatologisk sykepleier eller revmatolog.
Etter ca. 3 måneder blir du innkalt til en tverrfaglig vurdering hvor du vil møte lege, ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom.
Etter ca. 6-12 måneder blir du innkalt til revmaskole som er et informasjonskurs for de som ganske nylig har fått diagnostisert leddgikt, spondyloartritt eller psoriasisartritt. Pårørende er hjertelig velkomne til å delta på denne dagen.
