HELSENORGE
Ortopedisk poliklinikk

Rygg, Skiveprolaps i ryggen

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

 

Ventetider

Innledning

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden. Skiveprolaps kan utløses av belastning på korsryggen.

Noen risikofaktorer

  • Kraftig overvekt
  • Røyking
  • Enkelte idretter, som for eksempel vektløfting eller rugby

Skiveprolapser oppstår som oftest i korsryggen, men det kan skje høyere opp i ryggen også. Prolapser i nakken blir ikke omtalt på denne siden.

Symptomer og plager

Hovedsymptomet på skiveprolaps er smerter i et eller begge ben, men du kan også ha smerter i korsryggen.

Smertene kan komme gradvis, eller det kan komme plutselig som en skarp, kraftig smerte. Smertene gjør at det kan være vondt å sitte, stå eller bevege seg rundt.

Mange har smerter som stråler nedover det ene beinet. Sammen med smerten opplever mange nummenhet i huden, samt prikking og stikking i benet. Denne smertetilstanden kalles isjias. Isjias forårsakes av at prolapset trykker på isjiasnerven som går nedover beinet, derav navnet isjias.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til ortoped for utredning av skiveprolaps. Dersom ortopeden som vurderer henvisningen finner at det er mistanke om skiveprolaps vil du få tilbud om time til utredning.

Alarm symptomer - Du bør oppsøke fastlegen din raskt hvis du:

  • Har kraftige ryggsmerter som blir verre
  • Kjenner svakhet i begge beina
  • Mister kontroll over blære eller endetarm
  • Kjenner deg nummen i seteregionen og kjønnsorganer

Disse symptomene kan bety at du ha fått en alvorlig nerveskade som trenger akuttbehandling på sykehus.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Vi ber om at fastleger sender oss følgende informasjon:

  • Navn og fødselsdato
  • Symptomer og varighet
  • Funn ved klinisk undersøkelse
  • Resultater fra bildediagnostikk (MR, Røntgen) og når/hvor det ble utført
  • Eventuell behandling og effekt av behandlingen
  • Faste medikamenter
  • Andre sykdommer
 

Utredning

Ved time til utredning hos oss vil du møte en ortoped som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig.

Fastsetting av diagnose

Ortopeden vil vurdere allmennhelsen din, sykehistorie, symptomer, smerter og mobilitet.

Vi bruker MR-undersøkelse til å bistå arbeidet med diagnostiseringen, for å være sikker på at smertene dine skyldes et skiveprolaps.

Dersom du nylig har tatt MR-bilder (ikke eldre enn 12 uker) før du kommer til oss vil ortopeden vurdere disse ved undersøkelsen. Er det lenge siden bildene ble tatt er det ofte behov for en ny MR-undersøkelse for å se om det har vært noen endringer.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse viser kroppens indre ved hjelp av et kraftig magnetfelt og radiobølger. En kraftig datamaskin utregner bildene som vurderes av en røntgenlege. På Martina Hansens Hospital brukes MR utelukkende til å undersøke, skjelett, ledd og rygg.

De MR-undersøkelsene som utføres ved hospitalet er:

  • Nakke og rygg
  • Hender, håndledd og underarm
  • Albue og overarm
  • Skulder
  • Iliosacralledd
  • Bekken/Hofter
  • Lår, kne og legg
  • Fot og ankel

Vi benytter ikke kontrast.

Mer om MR-undersøkelse i informasjonsskriv til pasienter (PDF)

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • er stentet
    • har inn operert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet inn operert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet. 

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 

    Se sjekkliste for deg som skal til MR-undersøkelse (PDF)


  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. 
    Mens billedtakingen pågår hører du en bankede lyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper lyden, eller du kan velge å høre på musikk. 

    Hvis du må  ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. Pårørende må da fylle ut en sjekkliste og følge samme sikkerhetsrutiner som deg.

    Undersøkelsestiden vil variere fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta. 

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen. 

     


  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen 
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Gå til MR-undersøkelse



Behandling

Dersom du får diagnostisert skiveprolaps vil ortopeden anbefale videre behandling av sykdommen. De aller fleste pasienter med skiveprolaps blir bedre uten behandling i løpet av seks uker, men for enkelte pasienter kan det ta lengre tid. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Målet med behandlingen er å redusere smerter og plager og oppnå mest mulig livskvalitet for deg.

Ikke-kirurgisk behandling

Ryggen er et sensitivt område med mange nerver som kan føre med seg små eller store komplikasjoner. Ikke alle inngrep fører til ønsket resultat.  Vi ser derfor i første omgang på muligheten til å behandle ryggplagene med smertebehandling og et individuelt tilpasset treningsprogram.

Trening og aktiviteter

Treningsprogrammet består av egentrening som følges opp av et tverrfaglig team bestående av ortopeder, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Hvis ikke-kirurgisk behandling ikke gir en bedret situasjon vil operasjon vurderes.

Ved moderate smerter vil du sannsynligvis kunne gjøre normale aktiviteter så langt det er mulig. Rolig svømming og turer er gode aktiviteter som kan bidra med å redusere smerter og stivhet i ryggen.

Unngå tunge løft (over 2 kg), bøyninger eller vridninger som kan provosere frem smerter eller gjøre de verre. Du bør også være forsiktig med å sitte lenge om gangen. Det kan være avlastende og stå og ligge, men det er heller ikke anbefalt å være inaktiv og være sengeliggende.

Smertelindrende behandling

På kort sikt kan smertestillende medikamenter som Paracetamol kunne hjelpe. Ta ikke mer smertestillende enn anbefalt. Ved kraftige smerter kan det gis kombinasjoner av smertestillende medikamenter.

Du kan også bruke isposer eller varme for å redusere ryggsmerter. Du bør ikke bruke det mer enn 15 minutter av gangen, og det bør ikke legges direkte på huden.

Operasjon av ryggprolaps

Det er vanlig å vente på spontan bedring i opptil 12 uker før en eventuell operasjon vurderes, da nesten 80 % innen den tid er i god bedring. I enkelte, (alvorlige) tilfeller hvor ikke-kirurgisk behandling uteblir kan vi vurdere operasjon av prolapset. (Det er spesielt med pasienter som har Alarm-symptomer som beskrevet under punktet "Henvisning og vurdering").

Les mer om Rygg, Skiveprolaps operasjon

Rygg, Skiveprolaps operasjon

I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.  

 

 

  1. Før

    Forberedelser før operasjon
    Når det er klart at du skal opereres, skal du gjennom noen forberedelser. For å være mest mulig forberedt og for å unngå komplikasjoner er det er viktig at du setter deg inn i hva du skal gjøre før operasjonen.

    Les viktige forberedelser før operasjon


  2. Under

    Inngrepet blir utført i narkose.

    Vi benytter en mikrokirurgisk teknikk der vi bruker mikroskop og opererer gjennom et 2 - 4 cm langt hudsnitt på ryggen. Under operasjonen skyver vi nerven til side og fjerner prolapset.

    Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca. 45- 60 minutter. 

     

     

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. Vi ønsker å få deg opp av sengen allerede samme dag som du har vært gjennom operasjonen. Du kan reise hjem samme dag eller dagen etter operasjonen.

    Før hjemreise

    Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om du har lite smerter, anbefaler vi at man ikke er for aktiv de første dagene. Vanlig aktivitet med kortere hvileperioder er anbefalt de første dagene.  

    Smertebehandling
    Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som du gradvis skal trappes ned fra.    

    Veiledning av fysioterapeut
    Du får instrukser fra fysioterapeut om hvordan du skal snu deg i sengen, komme deg inn og ut av sengen og hvordan du skal forebygge blodpropp. Du får også veiledning i noen øvelser du skal gjøre hjemme for å aktivisere og styrke ryggens muskulatur. Du kan bevege deg fritt etter operasjonen og vi anbefaler at du er mest mulig i normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.     Du kan begynne hos fysioterapeut etter 6 uker.   

    Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter utreise.  

    Sykmelding
    Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi maksimum fire uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.  


    Etter hjemreise

    Trening og aktivitet
    Etter operasjonen bør ikke ryggen utsettes for store belastninger. Unngå løp og hopp, tunge løft (over 2 kg), aktiviteter som krever mye bevegelse av korsryggen eller aktiviteter som tar lang tid å gjennomføre. 

    Det anbefales derimot å være i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.   Det er viktig at du bruker tid på å tilvenne kroppen nye aktiviteter og økende aktivitetsnivå. For å opprettholde god ryggfunksjon er det viktig å fortsette å trene og være i aktivitet. Følg øvelser og råd fra fysioterapeut om aktiviteter og trening.

    Dersom du blir sliten eller får smerter kan det være bedre å legge seg ned enn å sitte. Pausene trenger ikke være lengre enn 5-10 minutter.

    Smertereaksjon
    De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder.   Det er også vanlig å kunne kjenne noe utstråling i perioder de første fire uker etter operasjon. Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av sykepleier før du reiser hjem.  

    Feber
    Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. 

    Faste medisiner
    Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, eks. Marevan, avtales dette spesielt.

    Infeksjon
    Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen. 

    Røyking
    Det er viktig at du ikke røyker opp til 12 uker etter operasjonen. Røyking øker risiko for forsinket eller manglende tilheling, som kan medføre behov for reoperasjon.

    Dusje/bade
    Du kan dusje når du føler deg klar for det. Du har fått dusjtett bandasje på såret på sykehuset. Vent med å bade til etter at stingene er fjernet.  

    Bandasje og blødning
    Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den skal skiftes dersom den er gjennomblødd. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning legg på ny, tørr, steril bandasje. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig. 

    Sting
    Sting fjerner du hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.   

    Bilkjøring
    Bilkjøring anbefales ikke før du har full styrke og kontroll over ryggen/bena og reaksjonsevnen er intakt. Veitrafikklovens regler gjelder.


    Kontroll

    Det er normalt ikke behov for kontroll på sykehuset etter en prolapsoperasjon.

Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Skade på nerver er meget sjeldne komplikasjoner. 

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Får du høyere feber enn 38,5 grader, eller at temperaturen ikke stabiliserer seg etter 2 dager, ta kontakt med fastlege eller legevakt.  

Skulle noe av det følgende oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt:Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Gå til Rygg, Skiveprolaps operasjon

Avdeling
Ortopedisk mottak
Sted
Martina Hansens Hospital


Oppfølging

Det er normalt ingen kontroller etter at du har påstartet ikke-kirurgisk behanding eller etter en eventuell operasjon.

Pasienter som behandles ikke-kirurgisk følges opp av fastlege i forhold til smerter og kan ved behov kontakte fysioterapeut i nærområdet for veiledet trening.

De aller fleste pasienter med skiveprolaps blir bedre uten behandling i løpet av seks uker, men for enkelte pasienter kan det ta lengre tid.

Dersom du ikke merker en bedring eller plagene forverres over tid kan det være aktuelt med en ny vurdering (utredning) for å vurdere operasjon av prolapset.


Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Når smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Når du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Når du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med din fastlege eller legevakt!

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøk til pasienter - begrensninger og tider

​Besøkende og ledsagere skal ikke besøke hospitalet hvis de har symptomer på covid-19, mistenker smitte eller er påvist smittet.​​


Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:

  • ​Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
  • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.
  • Innlagte pasienter kan som hovedregel få besøk av inntil to besøkende om gangen. Er det ønskelig med flere besøkende må dette avklareres med avdelingen i forkant av besøket.​

​​Husk god håndhygiene og ikke ta unødig på inventar eller utstyr.


Andre hensyn - gaver til p​​asienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Blomster på sengeposten

​På grunn av allergier ønsker vi ikke avskårne blomster på pasientrommene. Ønsker du å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient setter vi pris på om du velger noe annet enn blomster.

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender oss e-post eller post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Kontakt oss

​Du kan kontakte Martina Hansens Hospital gjennom telefon, e-post og vanlig post.

​Mer om hvordan du kan ​kont​akt oss​

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anvist røykeplass. 

Skjema - Avklareringsskjema revmatologi og DEXA

Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk må fylle ut et avklareringsskjema før timen hos oss.​​​ 

Pasienter som skal til bentetthetsmåling (undersøkelse av benskjørhet) må fylle ut DEXA-spørreskjema før timen hos oss.

Avklareringsskjemaet og DEXA-skjemaet ​finner du​ her​​​

Skjema - Egenerklæring helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Egenerklæringsskjemaet på norsk og engelsk finner du her:

Egenerklæringsskjema før operasjon

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Fant du det du lette etter?