HELSENORGE
Ortopedisk poliklinikk

Rygg, Spinal stenose

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Innledning

Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis degenerative forandringer i mellomvirvelskiver og fasettledd.

Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal", det vil si at det er for dårlig plass for ryggmarg og nerver.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får spinal stenose i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynlig den viktigste enkeltfaktor.

Spinal stenose gir som regel plager ut i bena i form av smerter, nummenhetsfølelse og delvis kraftsvikt. Plagene er som regel verst ved belastning når man står eller går. Det er disse plagene man vil redusere ved operasjon for spinal stenose. Mange pasienter med spinal stenose har også ryggsmerter, men disse smertene vil oftest ikke påvirkes av operativ behandling.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til ortoped for utredning av spinal stenose. Dersom ortopeden som vurderer henvisningen finner at det er mistanke om spinal stenose vil du få tilbud om time til utredning.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Vi ber om at fastleger sender oss følgende informasjon:

  • Navn og fødselsdato
  • Symptomer og varighet
  • Funn ved klinisk undersøkelse
  • Resultater fra bildediagnostikk (MR, Røntgen) og når/hvor det ble utført
  • Eventuell behandling og effekt av behandlingen
  • Faste medikamenter
  • Andre sykdommer

Utredning

Ved time til utredning hos oss vil du møte en ortoped som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig.

Legen stiller diagnose på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse av deg. Ved mistanke om spinal stenose gjøres en MR undersøkelse (magnetisk resonans).

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse viser kroppens indre ved hjelp av et kraftig magnetfelt og radiobølger. En kraftig datamaskin utregner bildene som vurderes av en røntgenlege. På Martina Hansens Hospital brukes MR utelukkende til å undersøke, skjelett, ledd og rygg.

De MR-undersøkelsene som utføres ved hospitalet er:

  • Nakke og rygg
  • Hender, håndledd og underarm
  • Albue og overarm
  • Skulder
  • Iliosacralledd
  • Bekken/Hofter
  • Lår, kne og legg
  • Fot og ankel

Vi benytter ikke kontrast.

Mer om MR-undersøkelse i informasjonsskriv til pasienter (PDF)

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • er stentet
    • har inn operert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet inn operert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet. 

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 

    Se sjekkliste for deg som skal til MR-undersøkelse (PDF)


  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. 
    Mens billedtakingen pågår hører du en bankede lyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper lyden, eller du kan velge å høre på musikk. 

    Hvis du må  ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. Pårørende må da fylle ut en sjekkliste og følge samme sikkerhetsrutiner som deg.

    Undersøkelsestiden vil variere fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta. 

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen. 

     


  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen 
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Gå til MR-undersøkelse

Behandling

Dersom du får diagnostisert spinal stenose vil ortopeden anbefale videre behandling av sykdommen. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Målet med behandlingen er å redusere smerter og plager og oppnå mest mulig livskvalitet for deg.

Ikke-kirurgisk behandling

Ryggen er et sensitivt område med mange nerver som kan føre med seg små eller store komplikasjoner. Ikke alle inngrep fører til ønsket resultat. Vi ser derfor i første omgang på muligheten til å behandle ryggplagene med smertelindrende medikamenter og fysioterapi. 

Operasjon

Spinal stenose kan gi ulike plager/symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover.

Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

Les mer om Rygg, Spinal stenose operasjon

Rygg, Spinal stenose operasjon

Spinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

Spinal stenose kan gi ulike plager og symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover. Spinal stenose rammer oftest fra 40-års alderen og oppover, og er den vanligste årsaken til ryggkirurgi hos de som er eldre enn 60 år.

  1. Før

    Forberedelser før operasjon
    Når det er klart at du skal opereres, skal du gjennom noen forberedelser. For å være mest mulig forberedt og for å unngå komplikasjoner er det er viktig at du setter deg inn i hva du skal gjøre før operasjonen.
    Les viktige forberedelser før operasjon

  2. Under

    Operasjonen foregår vanligvis i narkose.

    Vi benytter oss av forskjellige operasjonsmetoder. Valg av metode er avhengig av problemstilling, lokale anatomiske forhold, grad av tranghet i spinalkanalen og pasientens sykdomsbilde. Det brukes mikrokirurgisk dekompresjon (cross over-teknikk), andre metoder hvor man bevarer midtlinjestrukturene eller vanlig avlastningskirurgi uten bevaring av midtlinjestrukturene.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. De fleste pasienter blir på sykehuset i en til to dager.

    Før hjemreise
    Smertebehandling

    Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som trappes gradvis ned.

    Veiledning av fysioterapeut

    Du får instrukser fra fysioterapeut om hvordan du skal snu deg i sengen, komme deg inn og ut av sengen og hvordan du skal forebygge blodpropp. Du får også veiledning i (noen) øvelser du skal gjøre hjemme for å aktivisere og styrke ryggens muskulatur. Ellers anbefales det at du gjør generelle aktiviteter som f.eks. gåturer, for å komme i form. Du kan begynne hos fysioterapeut etter 6 uker.

    Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter utreise.

    Sykmelding

    Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi maksimum fire uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.

    Etter hjemreise
    Trening og aktivitet

    Etter operasjonen bør ikke ryggen utsettes for store belastninger. Unngå løp og hopp, tunge løft (over 2 kg), aktiviteter som krever mye bevegelse av korsryggen eller aktiviteter som tar lang tid å gjennomføre. Det anbefales derimot å være i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.

    Det er viktig at du bruker tid på å tilvenne kroppen nye aktiviteter og økende aktivitetsnivå. For å opprettholde god ryggfunksjon er det viktig å fortsette å trene og være i aktivitet. Følg øvelser og råd fra fysioterapeut om aktiviteter og trening. Dersom du blir sliten eller får smerter kan det være bedre å legge seg ned enn å sitte. Pausene trenger ikke være lengre enn 5-10 minutter.

    Smertereaksjon

    De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring. Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av sykepleier før du reiser hjem.

    Feber

    Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg bør du ta kontakt med oss.

    Faste medisiner

    Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, eks. Marevan, avtales dette spesielt.

    Infeksjon

    Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

    Røyking

    Det er viktig at du ikke røyker opp til 12 uker etter operasjonen. Røyking øker risiko for forsinket eller manglende tilheling, som kan medføre behov for reoperasjon.

    Dusje/bade

    Du kan dusje når du føler deg klar for det. Du har fått dusjtett bandasje på såret på sykehuset. Vent med å bade til etter at stingen er fjernet.

    Bandasje og blødning

    Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den skal skiftes dersom den er gjennomblødd. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning legg på ny, tørr, steril bandasje. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig.

    Sting

    Stingene fjerner du hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.

    Bilkjøring

    Bilkjøring anbefales ikke før du har full styrke og kontroll over ryggen/bena og reaksjonsevnen er intakt. Veitrafikklovens regler gjelder.

    Kontroll

    Det er normalt ingen kontroll på sykehuset etter avlastende operasjon. Men hvis vi i tillegg har utført en avstivingsmetode vil du kalles inn til kontroll ved fysioterapeut etter 4 måneder, og røntgenkontroll etter 12 måneder. Ved behov kan det avtales en konsultasjon med ortoped.

Vær oppmerksom

Det kan oppstå komplikasjoner ved alle kirurgiske inngrep. De vanligste komplikasjonene er blødning (siving fra operasjonssåret), blodpropp eller infeksjon. Som oftest er komplikasjonene sjeldne og kan behandles.

  • Vanlige tegn på blodpropp: Hoven, rød og/eller vond legg/arm
  • Vanlige tegn på infeksjon: Rødt, hovent, irritert sår med siving fra såret, feber og økende smerter.

Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du har tegn til infeksjon. Ved tegn til blodpropp ta kontakt med legevakt.

Vær også oppmerksom på nedsatt muskelkraft og/eller problemer med vannlating eller nummenhet i skrittet. Da må du også ta kontakt med sykehuset. Har det gått mer enn 4 uker etter operasjonen må du kontakte fastlegen din.

Gå til Rygg, Spinal stenose operasjon

Avdeling
Ortopedisk mottak - Innleggelse

 

Oppfølging

Det er normalt ingen kontroller etter du har påstartet ikke-kirurgisk behandling eller etter en eventuell operasjon. Les mer om oppfølging etter operasjon på egen side

Pasienter som behandles ikke-kirurgisk følges opp av fastlege i forhold til smerter og kan selv ved behov kontakte fysioterapeut i nærområdet for veiledet trening.

Dersom plagene dine forverres over tid kan det være aktuelt med en ny vurdering (utredning) for å vurdere operasjon.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva
    det kan være.
  • Når smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av
    ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk
    for noe alvorlig.
  • Når du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Når du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det
    kan skyldes en stor prolaps og må opereres relativt raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med din fastlege eller legevakt!

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avbestille eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer før timen. For timer på mandager, er arbestillingsfristen senest fredagen før.​ 

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøk til pasienter - begrensninger og tider

​Besøkende og ledsagere skal ikke besøke hospitalet hvis de har symptomer på covid-19, mistenker smitte eller er påvist smittet.​​


Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:

  • ​Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
  • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.
  • Innlagte pasienter kan som hovedregel få besøk av inntil to besøkende om gangen. Er det ønskelig med flere besøkende må dette avklareres med avdelingen i forkant av besøket.​

Andre hensyn - gaver til p​​asienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Blomster på sengeposten

​På grunn av allergier ønsker vi ikke avskårne blomster på pasientrommene. Ønsker du å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient setter vi pris på om du velger noe annet enn blomster.

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender oss e-post eller post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Du må si i fra senest 24 timer før timen for å unngå å måtte betale gebyr. For timer på mandager, er arbestillingsfristen senest fredagen før.


Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Kontakt oss

​Du kan kontakte Martina Hansens Hospital gjennom telefon, e-post og vanlig post.

​Mer om hvordan du kan ​kont​akt oss​

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus. ​​

Dersom du skal overnatte på hotell før operasjon anbefaler vi at du bestiller rom med dusj.​ Mange standardrom har kun badekar.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anvist røykeplass. 

Skjema - Avklareringsskjema revmatologi og bentetthet

Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk må fylle ut et avklareringsskjema før timen hos oss.​​​ 

Pasienter som skal til bentetthetsmåling (undersøkelse av benskjørhet) må også svare på noen spørsmål før undersøkelsen.

Avklareringsskjemaet og skjema bentetthet ​finner du​ her​​​

Skjema - Egenerklæring helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Egenerklæringsskjemaet på norsk og engelsk finner du her:

​Egenerklæringsskjema før operasjon

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Fant du det du lette etter?