Rygg, Spinal stenose (trang ryggmargskanal)

Behandlingsprogram, Ortopedisk poliklinikk

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Innledning

Innledning


Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis tap av mellomvirvelskiver og fasettledd som forbinder ryggvirvlene med hverandre.

Normalt har spinalkanalen en trekantet form som gir god plass til ryggmargen. Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal", det vil si at det er for dårlig plass for ryggmarg og nerver på grunn av aldersforandringer.
Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får spinal stenose i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynlig den viktigste enkeltfaktor.

Aldersforandringer (slitasje, forkalkninger) eller eventuelt et prolaps kan fører til at ryggmargskanalen blir for trang og at nerverøttene kommer i klem. Smerten stråler da fra ryggen ned i hoften, låret, legg og fot. Smerten kan være på en side eller begge sider. Sammen med smerten kan man også erfare nummenhetsfølelse i huden og kraftsvikt i kne eller ankel. (Putefølelse under foten). Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av en operativ behandling av spinal stenose.


Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til ortoped for utredning av spinal stenose. Dersom ortopeden som vurderer henvisningen finner at det er mistanke om spinal stenose vil du få tilbud om time til utredning.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Vi ber om at fastleger sender oss følgende informasjon:

  • Navn og fødselsdato
  • Symptomer og varighet
  • Funn ved klinisk undersøkelse
  • Resultater fra bildediagnostikk (MR, Røntgen) og når/hvor det ble utført
  • Eventuell behandling og effekt av behandlingen
  • Faste medikamenter
  • Andre sykdommer

Utredning

Ved time til utredning hos oss vil du møte en ortoped som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig.

Fastsetting av diagnose

Ortopeden vil vurdere allmennhelsen din, sykehistorie, symptomer, smerter og mobilitet.

Vi bruker MR-undersøkelse til å bistå arbeidet med diagnostiseringen, for å være sikker på at smertene dine skyldes spinal stenose. Dersom du nylig har tatt MR-bilder før du kommer til oss vil ortopeden vurdere disse ved undersøkelsen. Er det lenge siden bildene ble tatt er det ofte behov for en ny MR-undersøkelse for å se om det har vært noen endringer.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

De MR-undersøkelsene som utføres ved hospitalet er:

  • Nakke og rygg
  • Hender, håndledd og underarm
  • Albue og overarm
  • Skulder
  • Iliosacralledd
  • Bekken/Hofter
  • Lår, kne og legg
  • Fot og ankel

Vi benytter ikke kontrast.

Mer om MR-undersøkelse i informasjonsskriv til pasienter (PDF)

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • Er stentet
    • har inn operert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet inn operert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet. 

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene. 

    Se sjekkliste for deg som skal til MR-undersøkelse (PDF)


  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. 
    Mens billedtakingen pågår hører du en bankede lyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper lyden, eller du kan velge å høre på musikk. 
    Hvis du må  ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.   Pårørende må da fylle ut en sjekkliste og følge samme sikkerhetsrutiner som deg.

    Undersøkelsestiden vil variere fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta. 

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen. 

     


  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett  hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Gå til MR-undersøkelse


 

Behandling

Dersom du får diagnostisert spinal stenose vil ortopeden anbefale videre behandling av sykdommen. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Målet med behandlingen er å redusere smerter og plager og oppnå mest mulig livskvalitet for deg.

Ikke-kirurgisk behandling

Ryggen er et sensitivt område med mange nerver som kan føre med seg små eller store komplikasjoner. Ikke alle inngrep fører til ønsket resultat. Vi ser derfor i første omgang på muligheten til å behandle ryggplagene med smertelindrende medikamenter og fysioterapi.

Operasjon

Dersom plagene dine ikke bedres av ikke-kirurgisk behandling kan vi vurdere en avlastningsoperasjon. Da utvider vi ryggmargskanalen ved å fjerne (helt eller delvis) virvelbuen og utvider sidehullene i virvelsøylen, for å bedre plassen til nervene. Vi benytter forskjellige operasjonsteknikker som avhenger av omfang og grad av tranghet. Teknikkvalg tas derfor individuelt for hver enkelt pasient.

Les mer om Rygg, Spinal stenose operasjon

Rygg, Spinal stenose operasjon

Spinalstenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Spinal stenose rammer oftest fra 40 års alderen og oppover, og er den vanligste årsaken til ryggkirurgi hos de som er eldre enn 60 år.

Spinal stenose kan gi ulike plager/symptomer. Typisk er smerter i rygg og i beina, verst når man står og går og ofte bedre når man bøyer seg fremover.

Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

 

  1. Før

    ​Dine forberedelser hjemme før operasjon
    Er du frisk?

    Før en operasjon skal du være frisk for å sørge for at sannsynligheten for komplikasjoner er så liten som mulig. Ta kontakt med oss dersom:

    • du har feber, forkjølelse, influensa eller omgangssyke
    • du har urinveisinfeksjon, eller mistenker infeksjon
    • du bruker antibiotika
    • du har tannverk eller pågående tannbehandling
    • du har sår, betennelse/infeksjon på kroppen, som f.eks. inngrodd negl eller lignende
    • du bruker blodfortynnende medisin

    Dette er informasjon vi trenger å vite før en operasjon.

    Er plagene dine blitt bedre?

    Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner smertene ved at "kroppen leger seg selv» og da er det sjelden behov for kirurgi. Diskuter med fastlegen din om du fremdeles ønsker operasjon. Dersom du ikke føler du trenger operasjon kan du avbestille timen hos oss.

    Aktivitet og hvile

    Det anbefales som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta dagliglivets aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Sykmelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

    Kosthold

    Før operasjonen og i tiden etterpå er det viktig at du har et sunt og næringsrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får i deg rikelig med proteiner i ukene før operasjonen. Gode proteinkilder er kjøtt, fisk, melkeprodukter og egg. Få også i deg grønnsaker som inneholder rikelig med fiber og nødvendige vitaminer/mineraler.

    Medisiner

    Ved oppmøte på sykehuset skal du ta med deg dine faste medisiner i originalpakningen og en oppdatert medisinliste fra fastlegen din. Dette gjelder også inhalasjonsmedisiner, øyendråper, diabetesmedisiner med tilhørende utstyr og lignende. Bruk av medisiner står forklart i innkallingsbrevet ditt. Bruker du medisiner som blodfortynnende- eller antirevmatiske medisiner må det tas spesielle hensyn før operasjonen. Dette gjelder også for noen smertestillende.

    Blodfortynnende medisiner

    Noen blodfortynnende medisiner øker blødningsrisiko. Man må som regel slutte med dem noen dager før inngrepet. Bruker du blodfortynnende medisiner er det svært viktig at du ikke slutter med disse på egenhånd. Du vil få videre informasjon fra oss om dette.

    Antirevmatiske medisiner

    Noen medisiner mot revmatologiske sykdommer kan gi økt risiko for infeksjon. I innkallingsbrevet vil du får mer informasjon om hvilke dette gjeldet og hvordan du skal forholde deg.

    Smertestillende- og betennelsesdempende medisiner

    Du kan fortsette å benytte vanlige smertestillende som Paracetamol, Panodil, Pinex, Pinex forte, Paralgin, Paralgin Forte, Tramadol, Nobligan, og OxyNorm før operasjon. Betennelsesdempende medisiner som Ibux, Voltaren, Vimovo etc skal du ikke ta de siste 6 dagene før operasjonen. Hvis du bruker smerteplaster skal du ikke slutte med dette før innleggelsen.

    Smertestillende du ikke skal ta siste uken før operasjon er:
    Salisylsyrepreparater som for eksempel: Dispril, Albyl, Magnyl med flere.

    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med oss i god tid før operasjonen.

    Alkohol

    Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

    Røyking

    Røyking anbefales ikke før og etter operasjon. Vi anbefaler deg derfor å slutte å røyke i 8 uker før operasjonen. For å gi kroppen de beste forutsetningene for å komme seg etter en operasjon bør du heller ikke røyke de 12 første ukene etter operasjon. Ved enkelte inngrep skal du slutte å røyke i et angitt antall uker før operasjon. Du vil få beskjed om hvor lenge du skal gå uten å røyke av legen på poliklinikken. Nikotinplaster, tyggegummi eller e-sigaretter kan være alternativer dersom du ikke klarer å slutte.

    Røykestopp vil redusere faren for komplikasjoner betraktelig. Røyking fører til forsinket sårtilheling og kan føre til økt arrdannelse. Røyking hemmer også blodsirkulasjonen som øker risikoen for blodpropp. Dersom du får narkose kan røyking også føre til luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

    Infeksjoner og antibiotikaresistente bakterier

    Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet på grunn av økt risiko for infeksjon i operasjonsområdet. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. Er du i tvil, ta kontakt med oss.

    Ta kontakt med din fastlege for prøvetaking før din kontakt med sykehuset dersom du:

    • har jobbet ved eller vært behandlet på sykehus, legekontor eller hos tannlege utenfor Norge i løpet av de siste 12 måneder
    • har vært innlagt på sykehus der det pågikk utbrudd med ESBL, VRE eller MRSA
    • bor sammen med/overnattet hos noen som er eller har vært smittet av ESBL, VRE eller MRSA

    Dersom prøven er positiv, ta kontakt med sykehuset slik at vi kan planlegge smitteforebyggende tiltak. Dette gjelder ikke dersom du allerede har tatt en prøve som var negativ. Ta uansett med prøvesvaret når du kommer til oss.

    Hjelpemidler

    Behovet for hjelpemidler vurderes individuelt. Vi anbefaler at du ordner med hjelpemidlene du trenger før operasjonen så det står klart til du kommer hjem. Aktuelle hjelpemidler som du kan låne fra hjelpemiddelsentralen i hjemkommunen din er toalettforhøyer, klosser for oppbygging av seng og høy stol (eller pute). Skohorn, strømpe-påtrekker og gripetang får du kjøpt på sykehuset.

    Preoperativ poliklinikk (POPP)

    Enkelte pasienter har tilleggssykdommer som kan ha betydning for hvilken bedøvelse som kan brukes, hvilken type operasjon vi skal utføre eller som gir økt risiko ved operasjon. Disse pasientene kaller vi helst inn til en preoperativ undersøkelse med anestesilege for en ekstra utredning/kontroll før operasjonsdagen.

    Dagen før operasjon / Operasjonsdagen
    Hygiene og påkledning

    Alle pasienter skal dusje og vaske håret kvelden før operasjonen. Pasienter som legges inn samme dag som de skal opereres dusjer hjemme. Legges du inn på sykehuset dagen før operasjon dusjer du på sykehuset. Du skal spesielt vaske godt området hvor det skal opereres. Du skal ikke bruke krem eller sminke etter dusjing og frem til operasjonen.

    Er du hjemme dagen før operasjonen skal du ta på deg rene og klær etter at du har dusjet og legge deg i rent sengetøy.

    Du skal også ha kortklipte negler uten neglelakk. Akrylnegler må være nyfylte og shellakk må fjernes på grunn av hygiene og observasjoner under operasjonen.

    Du må ta av alle piercinger og alt av smykker som halskjeder, ørepynt, armbånd og ringer før operasjonen.

    Faste dagen før operasjon

    Kvelden før operasjonen skal du faste fra midnatt for å unngå problemer i forbindelse med anestesi. Det betyr at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse, spise drops, tygge tyggegummi eller lignende fra kl. 24.00, og frem til operasjonen. Fra midnatt kl. 24.00 til 06.00 kan du drikke ca. 2 glass vann eller klar saft. Røykeplaster kan brukes. Tannpuss utføres som vanlig.

    Før du reiser hjemmefra - huskeliste

    Husk å pakke med deg medisinene dine i orginalpakning og en oppdatert medisinliste fra fastlegen din. Dersom det er tatt Røntgen/MR/CT-bilder, av området som skal opereres er det viktig at du innhenter bilder med beskrivelse og medbringer de på operasjonsdagen. Ta også med deg toalettsaker, behagelige klær og gode innesko.

    Oppmøte på sykehuset

    Du blir enten lagt inn på sykehuset dagen før operasjonen, eller samme dag. Informasjon om dette finner du i innleggelsesbrevet ditt. Du får et litt forskjellig opplegg på sykehuset avhengig av om du legges inn dagen før eller samme dag.

    Ved oppmøte på sykehuset ber vi at du melder deg i resepsjonen når du kommer til sykehuset. Der får du informasjon om hvor du skal gå for å legges inn.

    Før operasjonen får du en samtale med kirurgen, som undersøker deg, forklarer deg hva som skal gjøres og hva du kan forvente som resultat.

    Det kan være lurt å ta med lesestoff, musikk eller annet som underholdning i ventetiden.


     

  2. Under

    Operasjonen utføres i narkose.

    Vi bruker normalt en avlastende metode, hvor vi fjerner ben og bindevev slik at det blir bedre plass i ryggmargskanalen. Ved behov i flere nivåer. I tillegg utvides sidehullene i virvelsøylen for å skaffe bedre plass for nervene som går til bena (ischias-nervene).

    Vi benytter enten mikrokirurgisk metode (mikroskop og opererer gjennom et 3-4 cm langt hudsnitt på ryggen), eller midtlinjebevarende metode, og i noen tilfeller bruker vi åpen metode. Hvilken metode som benyttes vil avhenge av situasjonen/tranghetsgraden. Enkelte ganger kan det være aktuelt å kombinere avlastende metode med en avstiving (bentransplantat og metall) i samme inngrepet, dersom det vurderes at dette vil gi best resultat.

    Operasjonen varer normalt i 1-4 timer.

    Det kan bli lagt inn dren og urinkateter, disse blir vanligvis fjernet samme dag eller dagen etter operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. De fleste pasienter blir på sykehuset i en til to dager.

    Før hjemreise
    Smertebehandling

    Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som trappes gradvis ned.

    Veiledning av fysioterapeut

    Du får instrukser fra fysioterapeut om hvordan du skal snu deg i sengen, komme deg inn og ut av sengen og hvordan du skal forebygge blodpropp. Du får også veiledning i noen øvelser du skal gjøre hjemme for å aktivisere og styrke ryggens muskulatur. Ellers anbefales det at du gjør generelle aktiviteter som f.eks. gåturer, for å komme i form. Du kan begynne hos fysioterapeut etter 6 uker. Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter utreise.

    Sykmelding

    Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi maksimum fire uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.


    Etter hjemreise​
    Trening og aktivitet

    Etter operasjonen bør ikke ryggen utsettes for store belastninger. Unngå løp og hopp, tunge løft (over 2 kg), aktiviteter som krever mye bevegelse av korsryggen eller aktiviteter som tar lang tid å gjennomføre.
    Det anbefales derimot å være i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.   Det er viktig at du bruker tid på å tilvenne kroppen nye aktiviteter og økende aktivitetsnivå. For å opprettholde god ryggfunksjon er det viktig å fortsette å trene og være i aktivitet. Følg øvelser og råd fra fysioterapeut om aktiviteter og trening.
    Dersom du blir sliten eller får smerter kan det være bedre å legge seg ned enn å sitte. Pausene trenger ikke være lengre enn 5-10 minutter.

    Smertereaksjon

    De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring. Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av sykepleier før du reiser hjem. 

    Feber

    Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg bør du ta kontakt  med oss.

    Faste medisiner

    Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, eks. Marevan, avtales dette spesielt.

    Infeksjon

    Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

    Røyking

    Det er viktig at du ikke røyker opp til 12 uker etter operasjonen. Røyking øker risiko for forsinket eller manglende tilheling, som kan medføre behov for reoperasjon.

    Dusje/bade

    Du kan dusje når du føler deg klar for det. Du har fått dusjtett bandasje på såret på sykehuset. Vent med å bade til etter at stingen er fjernet. 

    Bandasje og blødning

    Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den skal skiftes dersom den er gjennomblødd. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning legg på ny, tørr, steril bandasje. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig. 

    Sting

    Stingene fjerner du hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.

    Bilkjøring

    Bilkjøring anbefales ikke før du har full styrke og kontroll over ryggen/bena og reaksjonsevnen er intakt. Veitrafikklovens regler gjelder.

     

    Kontroll

    Det er normalt ingen kontroll på sykehuset etter avlastende operasjon. Men hvis vi i tillegg har utført en avstivingsmetode vil du kalles inn til kontroll ved fysioterapeut etter 4 måneder, og røntgenkontroll etter 12 måneder. Ved behov kan det avtales en konsultasjon med ortoped.

Vær oppmerksom

Det kan oppstå komplikasjoner ved alle kirurgiske inngrep. De vanligste komplikasjonene er blødning (siving fra operasjonssåret), blodpropp eller infeksjon. Som oftest er komplikasjonene sjeldne og kan behandles.

  • Vanlige tegn på blodpropp: Hoven, rød og/eller vond legg/arm
  • Vanlige tegn på infeksjon: Rødt, hovent, irritert sår med siving fra såret, feber og økende smerter.

Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du har tegn til infeksjon. Ved tegn til blodpropp ta kontakt med legevakt.

Vær også oppmerksom på nedsatt muskelkraft og/eller problemer med vannlating eller nummenhet i skrittet. Da må du også ta kontakt med sykehuset.

Gå til Rygg, Spinal stenose operasjon


 

 

 

Oppfølging

Det er normalt ingen kontroller etter du har påstartet ikke-kirurgisk behandling eller etter en eventuell operasjon.

Pasienter som behandles ikke-kirurgisk følges opp av fastlege i forhold til smerter og kan selv ved behov kontakte fysioterapeut i nærområdet for veiledet trening.

Dersom plagene dine forverres over tid kan det være aktuelt med en ny vurdering (utredning) for å vurdere operasjon.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva
    det kan være.
  • Når smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av
    ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk
    for noe alvorlig.
  • Når du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Når du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det
    kan skyldes en stor prolaps og må opereres relativt raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med din fastlege eller legevakt!

Kontaktinformasjon

Poliklinikk, ortopedisk
Telefon
Sentralbord 67 50 08 00
mandag - fredag: kl. 08.00 til 15.00
E-post
Postadresse


Martina Hansens Hospital
Besøksadresse
Dønskiveien 8, 1346 Gjettum(Kart)
Telefon
Sentralbord: 67 50 08 00
mandag - fredag kl. 08.00 til 15.00
Utenom åpningstiden til sentralbordet kan du bli satt over til avdelinger som er bemannet.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. Du finner også vanndispensere ved venteområdene.

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Hvordan avbestille eller endre time

Bestille time

Martina Hansens Hospital trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av  utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Mer om opptrapping av planlagt aktivitet

Generell informasjon om bestilling av time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).

   Hvordan bestille time

Besøkstider og adgangskontroll

Etter krav fra nasjonale helsemyndigheter for å begrense koronasmitte, innfører MHH adgangskontroll inn til hospitalet.

Kun pasienter med planlagt time, pårørende til pasienter som trenger ledsager/assistanse eller pårørende til barn inntil 18 år og ansatte får besøke hospitalet.

Mer om adgangskontroll 

Vi beklager ulempen det medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasientene våre!  

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Mer om egenandel på helsenorge.no

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Mer om ulike betalingsordninger

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Mer om frikort hos helsenorge.no

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Egenerklæring ved operasjon

​Vi ber om at pasienter som skal opereres ved hospitalet fyller ut og tar med seg egenerklæring om helseopplysninger når du kommer til oss.

Skjema Egenerklæring - helseopplysninger

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 823, 1306 Sandvika.

Når du sender oss e-post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Mer om avlyse og endre time

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient og besøkende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Minibank

​Hospitalet har ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus.

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.

Mer om pasientreiser

Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les hva du må gjøre for å få dekket utgifter

Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Mer om dine rettigheter som pasient eller pårørende

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. Røykeplassen finner du på enden av HC-parkeringen og skal være godt merket.

Treningsbassenget

​Treningsbassenget er et tilbud for mennesker med plager i muskel- og skjelettapparatet. Tilbudet er tilpasset til de pasientgruppene som hospitalet behandler.

Bassenget ble midlertidig stengt mandag 9. mars som følge av utviklingen av koronasituasjonen.

Mer om treningsbassenget 

Ventetider

Gradvis opptrapping av planlagt aktivitet

Hospitalet trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Se informasjon om ventetider på helsenorge.no:

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Fant du det du lette etter?