Revmatologisk poliklinikk

Systemisk lupus erytematosus (SLE)

SLE er en kronisk betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar er overaktivt og danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen, slik som ledd, hud, nyrer, lunger og nervesystem.

Innledning

Utbredelse og årsak

SLE debuterer oftest i alderen 16 til 55 år og er vanligere blant kvinner enn menn. En studie fra OUS, Rikshospitalet viser at ca. 150 personer blir syke med SLE årlig i Norge. Forekomst av SLE er høyere blant etniske afrikanere og asiatere.

Den direkte årsaken til SLE er ukjent. Det antas at flere ulike faktorer kan virke inn. Mye tyder på at både arv, hormon, immunologiske årsaker og miljøfaktorer spiller en rolle.

Symptom og sykdomstegn

SLE kan gi symptomer fra flere organer i kroppen. Symptomene kan være ulike fra person til person og variere med aktivitet i sykdommen. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan oppleve sår i munnhulen, og noen opplever også håravfall. I tillegg kan man kjenne seg trøtt og utmattet og en del kan ha feber uten tegn til andre infeksjoner.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til revmatolog for utredning av revmatisk sykdom. Dersom revmatologen som vurderer henvisningen finner at det er mistanke om bindevevssykdom vil du få tilbud om time til utredning.

Utredning

Ved første time hos oss vil du møte en revmatolog som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig.

Fastsetting av diagnose
Diagnosen baseres på kombinasjonen av symptomer, funn ved undersøkelse og resultat av blodprøver og urinprøve.

Blodprøver kan vise funn av antistoffer og omfatter ANA test med undergrupper. Høye utslag vil kunne styrke eventuell mistanke om SLE, men vil ikke alene kunne gi en konkret diagnose. Lave utslag av ANA kan også forekomme ved andre sykdommer og blant friske personer.
Blodprøver inkluderer også analyse av senkning (SR) og CRP, antall hvite blodlegemer røde blodlegemer,og blodplater.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Før

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).
På sykehuset
Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.
Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Ta med legitimasjon
Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.
Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.
Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.
Plaster eller krem med lokalbedøvelse
Barn som synes at det er skummelt å ta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.
Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.
Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
Under

Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel
For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
Etter

Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.
Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling: Laboratoriet
Sted: Martina Hansens Hospital

Urinprøve er en del av rutineundersøkelsen for å avdekke en eventuell nyresykdom/nyreskade. Det er også vanlig at vi kartlegger medisinbruken din, da det i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE.

Det kan være nødvendig med røntgenbilder av organer for å sette en definitiv diagnose.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse utføres av radiologisk avdeling som holder til i første etasje ved hovedinngangen. Majoriteten av pasientene som er innom Martina Hansens Hospital er innom radiologisk avdeling.

Vi har tre røntgenapparater. På disse apparatene tar vi undersøkelsen av skjelettet. Vi utfører bilder av skjelettet for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i og/eller rundt beinvevet. Det blir også tatt kontroller av proteser eller andre operasjoner som er utført ved hospitalet.

Røntgenundersøkelsene blir utført av en av våre radiografer.

Det blir ikke foretatt undersøkelser med kontrast ved radiologisk avdeling.

Før

Det er stort sett ingen forberedelser du trenger å gjøre før du kommer til en skjelett- eller lunge undersøkelse. Du kan ha på deg vanlige klær, men det kan være en fordel å fjerne metallgjenstander fra området du skal ta bilde av. Dette er fordi metallgjenstander kan vises på bilde eller lage skygge over det aktuelle området.
Møt opp 10 minutter før oppsatt tid.
Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.
Under

Du vil bli tatt imot av en av våre radiografer. Det blir ved de fleste undersøkelser tatt to eller flere bilder. Dette er avhengig av problemstilling og lokalisasjon. Det er viktig å holde det aktuelle stedet i ro, og ved noen undersøkelser vil du bli bedt om å holde pusten.
Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

Gå til Røntgenundersøkelse

Behandling

Revmatolog vil starte behandling tilpasset din sykdom. Sykdomsforløpet er variabelt over tid og mellom ulike pasienter. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skader på indre organer.

Medikamentell behandling

SLE kan behandles med ulike medisiner. Hvilken behandling som er aktuell vil variere fra person til person, avhengig av hvilket organ som er hardest rammet av sykdommen. De mest brukte medikamentene er følgende:

Paracetamol bør foretrekkes som smertestillende middel
Betennelsesdempende midler (NSAIDs) kan benyttes ved leddsmerter, men bør ikke brukes ved nyrebetennelse.
Plaquenil (hydroksyklorokin): Dette er en antimalaria-medisin som har vist god effekt ved SLE. Plaquenil reduserer også risiko for tilbakefall av sykdommen.
Prednisolon (kortison) i tablettform brukes ofte ved aktiv sykdom, i tillegg til andre medisiner.
Kremer og salver brukes mot utslett.
Biologisk legemiddel og andre immundempende medisiner vurderes ved høy sykdomsaktivitet.

Egenbehandling

Unngå soling og bruk alltid solbeskyttelse. Ultrafiolett lys kan føre til tilbakefall eller forverring av sykdommen. Det er derfor viktig at du verner deg godt mot solen ved å holde deg i skyggen, og bruke solkrem med høy faktor.

Det er også viktig at du forebygger hjerte-karsykdommer med mosjon, sunne kost- og drikkevaner. Unngå røyking, da det kan ha negativ innvirkning på sykdommen.

SLE og graviditet

Da SLE kan øke risiko for komplikasjoner under graviditet, er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen, og i samråd med din revmatolog. Du får god veiledning og oppfølgning av revmatolog før, under og etter graviditet.

Oppfølging

Pasienter med SLE blir fulgt opp av revmatologisk avdeling. Intervallene mellom kontroller varierer ut i fra hvor aktiv sykdommen din er. Dersom du har en mild og godt kontrollert sykdom er det nok med kontroller hver 6-12. måned. Dersom sykdommen er aktiv kan det være nødvendig med hyppige kontroller frem til sykdommen er i en rolig fase.

Det er også viktig med oppfølging hos fastlege for andre helseproblemer, særlig for kartlegging/oppfølging av hjerte-karsykdommer.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. Du finner også vanndispensere ved venteområdene.

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.

Hvordan avbestille eller endre time

Bestille time

Martina Hansens Hospital trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Mer om opptrapping av planlagt aktivitet

Generell informasjon om bestilling av time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).

Hvordan bestille time

Besøkstider og adgangskontroll

Etter krav fra nasjonale helsemyndigheter for å begrense koronasmitte, innfører MHH adgangskontroll inn til hospitalet.

Kun pasienter med planlagt time, pårørende til pasienter som trenger ledsager/assistanse eller pårørende til barn inntil 18 år og ansatte får besøke hospitalet.

Mer om adgangskontroll

Vi beklager ulempen det medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasientene våre!

Betaling

Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Mer om egenandel på helsenorge.no

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Mer om ulike betalingsordninger

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Mer om frikort hos helsenorge.no

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Egenerklæring ved operasjon

Vi ber om at pasienter som skal opereres ved hospitalet fyller ut og tar med seg egenerklæring om helseopplysninger når du kommer til oss.

Skjema Egenerklæring - helseopplysninger

Forbedring eller ros

Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital. Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 823, 1306 Sandvika.

Når du sender oss e-post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Mer om avlyse og endre time

Hindre smitte

Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient og besøkende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Minibank

Hospitalet har ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus.

Oppmøte - tidspunkt og sted

Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.

Mer om pasientreiser

Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les hva du må gjøre for å få dekket utgifter

Rettigheter

Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Mer om dine rettigheter som pasient eller pårørende

Røykfritt sykehus

Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet.

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. Røykeplassen finner du på enden av HC-parkeringen og skal være godt merket.

Treningsbassenget

Treningsbassenget er et tilbud for mennesker med plager i muskel- og skjelettapparatet. Tilbudet er tilpasset til de pasientgruppene som hospitalet behandler.

Bassenget ble midlertidig stengt mandag 9. mars som følge av utviklingen av koronasituasjonen.

Mer om treningsbassenget

Ventetider

Gradvis opptrapping av planlagt aktivitet

Hospitalet trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Se informasjon om ventetider på helsenorge.no:

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.