Revmatologisk poliklinikk

Systemisk lupus erytematosus (SLE)

SLE er en kronisk betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar er overaktivt og danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen, slik som ledd, hud, nyrer, lunger og nervesystem.

Innledning

Utbredelse og årsak

SLE debuterer oftest i alderen 16 til 55 år og er vanligere blant kvinner enn menn. En studie fra OUS, Rikshospitalet viser at ca. 150 personer blir syke med SLE årlig i Norge. Forekomst av SLE er høyere blant etniske afrikanere og asiatere.

Den direkte årsaken til SLE er ukjent. Det antas at flere ulike faktorer kan virke inn. Mye tyder på at både arv, hormon, immunologiske årsaker og miljøfaktorer spiller en rolle. 

Symptom og sykdomstegn

SLE kan gi symptomer fra flere organer i kroppen. Symptomene kan være ulike fra person til person og variere med aktivitet i sykdommen. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan oppleve sår i munnhulen, og noen opplever også håravfall. I tillegg kan man kjenne seg trøtt og utmattet og en del kan ha feber uten tegn til andre infeksjoner. 

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til revmatolog for utredning av revmatisk sykdom. Dersom revmatologen som vurderer henvisningen finner at det er mistanke om bindevevssykdom vil du få tilbud om time til utredning.

Utredning

Ved første time hos oss vil du møte en revmatolog som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig.

Fastsetting av diagnose
Diagnosen baseres på kombinasjonen av symptomer, funn ved undersøkelse og resultat av blodprøver og urinprøve.

Blodprøver kan vise funn av antistoffer og omfatter ANA test med undergrupper. Høye utslag vil kunne styrke eventuell mistanke om SLE, men vil ikke alene kunne gi en konkret diagnose. Lave utslag av ANA kan også forekomme ved andre sykdommer og blant friske personer.
Blodprøver inkluderer også analyse av senkning (SR) og CRP, antall hvite blodlegemer røde blodlegemer,og blodplater.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriet
Sted
Martina Hansens Hospital

Urinprøve er en del av rutineundersøkelsen for å avdekke en eventuell nyresykdom/nyreskade. Det er også vanlig at vi kartlegger medisinbruken din, da det i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE.

Det kan være nødvendig med røntgenbilder av organer for å sette en definitiv diagnose.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse utføres av radiologisk avdeling som holder til i første etasje ved hovedinngangen. Majoriteten av pasientene som er innom Martina Hansens Hospital er innom radiologisk avdeling.

Vi har tre røntgenapparater. På disse apparatene tar vi undersøkelsen av skjelettet. Vi utfører bilder av skjelettet for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i og/eller rundt beinvevet. Det blir også tatt kontroller av proteser eller andre operasjoner som er utført ved hospitalet.

Røntgenundersøkelsene blir utført av en av våre radiografer.

Det blir ikke foretatt undersøkelser med kontrast ved radiologisk avdeling.

  1. Før

    Det er stort sett ingen forberedelser du trenger å gjøre før du kommer til en skjelett- eller lunge undersøkelse. Du kan ha på deg vanlige klær, men det kan være en fordel å fjerne metallgjenstander fra området du skal ta bilde av. Dette er fordi metallgjenstander kan vises på bilde eller lage skygge over det aktuelle området.

    Møt opp 10 minutter før oppsatt tid.

    Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Du vil bli tatt imot av en av våre radiografer. Det blir ved de fleste undersøkelser tatt to eller flere bilder. Dette er avhengig av problemstilling og lokalisasjon. Det er viktig å holde det aktuelle stedet i ro, og ved noen undersøkelser vil du bli bedt om å holde pusten.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

Gå til Røntgenundersøkelse


Behandling

Revmatolog vil starte behandling tilpasset din sykdom. Sykdomsforløpet er variabelt over tid og mellom ulike pasienter. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skader på indre organer.

Medikamentell behandling

SLE kan behandles med ulike medisiner. Hvilken behandling som er aktuell vil variere fra person til person, avhengig av hvilket organ som er hardest rammet av sykdommen.   De mest brukte medikamentene er følgende:

  • Paracetamol bør foretrekkes som smertestillende middel
  • Betennelsesdempende midler (NSAIDs) kan benyttes ved leddsmerter, men bør ikke brukes ved nyrebetennelse.
  • Plaquenil (hydroksyklorokin): Dette er en antimalaria-medisin som har vist god effekt ved SLE. Plaquenil reduserer også risiko for tilbakefall av sykdommen.
  • Prednisolon (kortison) i tablettform brukes ofte ved aktiv sykdom, i tillegg til andre medisiner.
  • Kremer og salver brukes mot utslett.
  • Biologisk legemiddel og andre immundempende medisiner vurderes ved høy sykdomsaktivitet.

Egenbehandling

Unngå soling og bruk alltid solbeskyttelse. Ultrafiolett lys kan føre til tilbakefall eller forverring av sykdommen. Det er derfor viktig at du verner deg godt mot solen ved å holde deg i skyggen, og bruke solkrem med høy faktor.

Det er også viktig at du forebygger hjerte-karsykdommer med mosjon, sunne kost- og drikkevaner. Unngå røyking, da det kan ha negativ innvirkning på sykdommen. 

SLE og graviditet

Da SLE kan øke risiko for komplikasjoner under graviditet, er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen, og i samråd med din revmatolog. Du får god veiledning og oppfølgning av revmatolog før, under og etter graviditet. 


Oppfølging

Pasienter med SLE blir fulgt opp av revmatologisk avdeling. Intervallene mellom kontroller varierer ut i fra hvor aktiv sykdommen din er. Dersom du har en mild og godt kontrollert sykdom er det nok med kontroller hver 6-12. måned. Dersom sykdommen er aktiv kan det være nødvendig med hyppige kontroller frem til sykdommen er i en rolig fase.

Det er også viktig med oppfølging hos fastlege for andre helseproblemer, særlig for kartlegging/oppfølging av hjerte-karsykdommer.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen.

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøkstider og adgangskontroll

Etter krav fra nasjonale helsemyndigheter for å begrense koronasmitte, har MHH innført adgangskontroll inn til hospitalet.

Kun pasienter med planlagt time, pårørende til pasienter som trenger godkjent tolk eller pårørende til barn inntil 18 år og ansatte får besøke hospitalet.

Vi beklager ulempen det medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasientene våre!  

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Egenerklæring - Helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Skjemaet på norsk og engelsk finner du her:

Egenerklæring - Helseopplysninger

Self Declaration - Health Information

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender oss e-post eller post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.


Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. 

Treningsbassenget

​Treningsbassenget er et tilbud for mennesker med plager i muskel- og skjelettapparatet. Tilbudet er tilpasset til de pasientgruppene som hospitalet behandler.

Bassenget ble midlertidig stengt mandag 9. mars som følge av utviklingen av koronasituasjonen.

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Relaterte nyheter

Sist oppdatert 13.10.2020
Fant du det du lette etter?