Urinsyregikt

Behandlingsprogram, Revmatologisk poliklinikk

Urinsyregikt er en sykdom som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddvæske med påfølgende betennelse i ledd. Urinsyregikt i grunnleddet i stortåen blir til tider kalt «podagra» eller kaptein Voms sykdom.

Les mer om Urinsyregikt – podagra
Informasjon fra helsenorge.no

Urinsyregikt – podagra

Urinsyregikt kan være svært smertefullt, men de fleste anfall går over av seg selv i løpet av ti dager.

Urinsyregikt, også kalt podagra, forårsaker sterke smerter og hevelse i utsatte ledd. Tilstanden er forårsaket av for mye urinsyre (urat) i blodet.  

Urinsyre dannes i kroppen når du fordøyer visse matvarer og er vanligvis ufarlig. Hos noen hoper urinsyren seg opp i blodet og danner krystaller i visse ledd. Krystallene forårsaker betennelse og smerter.

Ikke alle med høy konsentrasjon av urinsyre i blodet får urinsyregikt, men sannsynligheten øker med mengden.

Årsaker til urinsyregikt

Dette er noen av risikofaktorene som kan bidra til for mye urinsyre:

Les mer om Urinsyregikt – podagra (helsenorge.no)

Innledning

Urinsyregikt er den vanligste giktsykdommen hos voksne, og man antar at cirka 1-1,5% av den voksne befolkningen er rammet. Forekomsten øker med økende levealder og menn er hyppigst rammet. Generelt er sykdommen blitt hyppigere de siste 50 årene. Dette skyldes mest sannsynlig økt levealder, økt overlevelse og behandling av annen sykdom som for eksempel nyresykdommer; samt endring i levesett og matvaner.

Ved urinsyregikt ser man forhøyet urinsyrenivå i blodet, enten på grunn av økt produksjon eller på grunn av nedsatt utskilling av urinsyre i nyrene. Overskudd av urinsyre kan bli omdannet til urinsyrekrystaller i leddvæske. Kroppen reagerer videre på urinsyrekrystallene ved å lage en betennelsesreaksjon i leddet. Det blir dannet flest urinsyrekrystaller i vev med lav temperatur, eller vev som tidligere har vært utsatt for skade. Stortåen sitt grunnledd er et typisk slikt ledd.

Symptom og sykdomstegn

Et typisk anfall av urinsyregikt gir sterke smerter, rødhet, varmeøkning, hevelse og nedsatt funksjon i ledd som blir rammet. Anfallet er som oftest verst etter 12-24 timer, men det går ofte flere dager eller uker før leddet kjennes helt fint igjen. Smertene starter helst om natten eller tidlig om morgenen, og forekommer hyppigst i ledd i underekstremiteter. Aller vanligst er urinsyregikt i stortåen. I starten av sykdommen er 80% av anfallene lokalisert til et enkelt ledd. Ved senere anfall ser man oftere at flere ledd rammes samtidig. Noen vil etter lang tids sykdom oppleve å få utfellinger av krystaller óg i omliggende vev, såkalt tofi. Disse utfellingene kommer ofte til syne i vev nær leddene, i senestrukturer og i slimposer.

Henvisning og vurdering

Du blir henvist til utredning hos revmatolog når sykdomstegn eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker at du har urinsyregikt.

Utredning

Ved første time hos oss vil du møte en revmatolog som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig. Ofte vil revmatologen undersøke leddene dine, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger.

Vi kan ta blodprøve for å sjekke urinsyrenivået i blodet ditt.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt å ta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført. 

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøve

Vi bruker ultralyd for å vurdere leddene dine. Gjennom ultralyd kan vi se oppsamling av urinsyrekrystaller inne i et ledd, inne i en sene eller seneskjede.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd brukes i økende grad av revmatologer for å diagnostisere forskjellige revmatiske sykdommer. Ultralyd brukes også til å veilede under behandling med steroidinjeksjoner i ledd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko.  Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kald med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det kan tas en rekke bilder.  

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.  

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt. 

  3. Etter

    Du får vite resultatet av undersøkelsen under konsultasjonen.

Gå til Ultralydundersøkelse

Noen ganger kan det være aktuelt å tappe ut litt leddvæske for å se etter urinsyrekrystaller ved mikroskopi. Det kan imidlertid være vanskelig å få leddvæske fra små ledd som for eksempel grunnleddet i stortåen.

Les mer om Leddpunksjon

Leddpunksjon

Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortison er derfor et av flere tiltak i behandling av betente og hovne ledd. 

Leddtapping gjøres for å fjerne leddvæske i et betent ledd. Dette gjøres for å lindre smerte og noen ganger som ledd i en utredning når man ikke kjenner årsaken til leddhevelsen. Når det ikke er mistanke om bakteriell årsak vil man vanligvis samtidig få satt inn steroider i leddet som behandling for å dempe betennelsen og hindre at hevelsen kommer tilbake.

  1. Før

    Ved leddpunksjon i ankler/knær/hofter kan det være lurt å ta med krykker. Utover det trenger du som regel ingen spesielle forberedelser før behandlingen.

  2. Under

    Du møter opp ved poliklinikken. Lege undersøker deg før den aktuelle leddpunksjonen. Om legen finner det nødvendig blir du først undersøkt med ultralyd. 

    Leddpunksjon er en steril prosedyre. En nål føres inn i leddet og væsken tappes ut. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å få ut noe væske. Dersom det dreier seg om en steril betennelse i leddet (inflammatorisk leddsykdom) vil legen som regel sette kortison inn i leddet gjennom den samme nålen. Dette gjøres for å dempe betennelsen.

    Når vi lykkes med å tappe væske, kan legen finne det nødvendig å vurdere leddvæsken i mikroskop og sende den til analyse for eventuell videre oppfølging.

  3. Etter

    Etter behandlingen kan du reise hjem. Avhengig av hvilket ledd som punkteres, kan du bli bedt om å avlaste leddet i etterkant. Noen opplever smerter etter behandlingen, og andre ikke. Dette kan avhenge av hvilket ledd som er behandlet.

Vær oppmerksom

En svært sjelden komplikasjon til leddtappinger er bakteriell infeksjon.  Dersom leddet etter tapping blir mer hovent, smertefullt, rødt eller varmt eller du får feber må du kontakte poliklinikken eller annen lege.

Gå til Leddpunksjon

Diagnosen blir oftest fastsatt på bakgrunn av symptomene dine, leddundersøkelse, funn ved ultralyd, samt mikroskopi av leddvæske. Dersom man er i tvil om diagnosen blir det til tider utført en spesiell CT-undersøkelse (Dual energy CT) som også kan avdekke urinsyreavleiringer. En eventuell CT-undersøkelse må utføres på at annet sykehus.

Behandling

Urinsyregikt kan både behandles og forebygges av legemidler, det finnes også flere kost- og livsstilsråd du kan følge selv.

Forebygge og behandle anfall

Redusere risiko

For å forebygge anfall kan du forsøke å redusere inntak av mat, drikke og medisiner som øker risiko for anfall. Økt inntak av alkohol, sukkerholdig drikke, rødt kjøtt og innmat øker risikoen for anfall med urinsyregikt. Det samme gjelder medikamenter som inneholder salisylsyre, som Albyl-E og vanndrivende medisiner. Se mer under kost- og livstilsråd under.

Forebyggende medisiner

Dersom man har flere enn to anfall med urinsyregikt i året, eller om man har urinsyregikt med tofi, kan det være aktuelt med forebyggende behandling for å hindre nye anfall. Slik behandling har som mål å redusere urinsyrenivået i blodet. Eksempel på slike medikamenter er allopurinol og probenecid. Urinsyrenivået må være stabilt lavt over lang tid for at urinsyrekrystallene skal løse seg opp. Når alle krystallene er borte, vil du ikke lenger kunne få anfall. Det er derfor viktig at du er tålmodig og at du tar medisinene hver eneste dag. De første 3-6 månedene etter oppstart av urinsyresenkende behandling kan man oppleve økt risiko for akutte anfall med urinsyregikt. Man benytter derfor ofte kolkisin, NSAIDs eller Prednisolon som tilleggsbehandling disse månedene.

De forebyggende medisinene må tas over lang tid, og har ulike bivirkninger, du må derfor vurdere i hvilken grad sykdommen plager deg, sammenlignet med det å ta medisinene.

Betennelsesdembende medisiner

Akutte anfall med urinsyregikt blir ofte behandlet effektivt med betennelsesdempende medisin i form av NSAIDs (for eksempel Naproxen eller Voltaren). Medisinen kolkisin kan være effektiv om man starter behandling helt tidlig i anfallet. Prednisolon blir brukt, særlig om man ikke tåler behandling med NSAIDs. Kortisoninjeksjoner i vonde ledd er aktuelt, særlig ved affeksjon i ett eller få ledd. Dette er en behandling som de fleste tolererer godt.

 



Kost- og livsstilsråd ved urinsyregikt

Urinsyresenkende tiltak

Sykdommen kan behandles med kost/livsstilstiltak og om nødvendig urinsyresenkende medisin. Urinsyreproduksjonen avtar ved hjelp av purinfattig kost/drikke og redusert inntak av sukker, mens urinsyreutskillelsen øker ved bruk av magre meieriprodukter, alkoholrestriksjon og livsstilstiltak som i tillegg anbefales mot overvekt, forhøyet kolesterol, sukkersyke og høyt blodtrykk. Svært mange med en slik kombinasjon av sykdommer, også kjent som metabolsk syndrom, vil i tillegg utvikle urinsyregikt. 

Kostholdsanbefalinger

Det er viktig å unngå matvarer med høyt innhold av puriner. Moderat purinrike produkter kan benyttes i begrenset omfang, erter, bønner, blomkål og brokkoli fritt. Bruken av sukker bør reduseres mest mulig, og ikke erstattes med fruktose som søtningsmiddel.
Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene, i tillegg til at øl også øker urinsyreproduksjonen ved sitt innhold av puriner. Øl gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholiske drikkevarer, og frarådes ved urinsyregikt. Moderat forbruk av vin synes derimot ikke å påvirke urinsyrenivået i nevneverdig grad. 

Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer, mens langsom reduksjon av overvekt har en motsatt effekt. Det er ellers kjent at magre meieriprodukter, rikelig væskeinntak og C-vitaminer gir økt urinsyreutskillelse i nyrene. Vektreduksjon anbefales ved overvekt. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. 

Mat- og drikkevarer med høyt innhold av puriner:

  • Innmat fra dyr og fisk
  • Rødt kjøtt
  • Skalldyr (muslinger, kreps, reker, krabbe, rogn)
  • Fisk (brisling ansjos, sild, makrell)
  • Øl

Matvarer med moderat innhold av puriner:

  • Fisk med unntak av ovennevnte arter
  • Hvitt kjøtt
  • Bønner, erter, sopp, spinat, blomkål, brokkoli, avocado, asparges
  • Peanøtter, cashewnøtter

Matvarer med lavt innhold av puriner:

  • Grønnsaker med unntak av ovennevnte arter, poteter, frukt og urter
  • Brød og kornprodukter
  • Egg
  • Meieriprodukter
  • Smør, margarin og olje
  • Nøtter (med unntak av de som er nevnt over)
  • Oliven
  • Kaffe, te

Målsetting

Ethvert tiltak rettet mot urinsyregikt har til hensikt å bli kvitt leddbetennelsen eller den toføse knutedannelsen som inneholder urinsyrekrystaller. Dersom det lykkes å redusere urinsyrekonsentrasjonen i blodet til å ligge stabilt under 360 µmol/l (300 µmol/l ved tofi),  vil urinsyrekrystallene sakte løses opp og forsvinne. Purinfattig kost gir alene max 15 % (ca 60 µmol/l) urinsyrereduksjon, men med tillegg av andre livsstilsendringer er det mulig å oppnå en ekstra urinsyresenkende effekt. 

Urinsyregikt forårsaket av lett til moderat urinsyreforhøyelse vil i mange tilfeller respondere tilstrekkelig på kost- og livsstilsendringer, uten noen urinsyresenkende medisin. Men slike tiltak gir alltid en jevnere urinsyrekonsentrasjon, som i seg selv bidrar til å redusere betennelsesaktiviteten i leddene. 

Oppfølging

De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.

Det er viktig å undersøke om man har andre sykdommer som bidrar til forhøyet urinsyre (f.eks. overvekt, forhøyet kolesterol, sukkersyke, høyt blodtrykk, psoriasis) og behandle disse best mulig. Noen medikamenter, spesielt vanndrivende, bidrar også til forhøyet urinsyrenivå. Dersom du bruker slike, snakk med fastlegen din om det fins andre alternativer du kan bytte til.

Tverrfaglig oppfølging

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom

Urinsyregikt-klinikk

Får du diagnosen urinsyregikt, får du tilbud om å bli inkludert i vår urinsyregikt-klinikk. Dette tilbudet har vi startet fordi vi ser at tett oppfølging i starten har stor betydning for å få kontroll på urinsyrenivået og sykdommen. Du får tett oppfølging av sykepleiere med utvidet kompetanse om diagnosen. Du får tilbud om månedlige kontroller frem til sykdommen er under kontroll. Bestemte blodprøver tas hos fastlegen en uke før kontroll og resultatet medbringes til kontrollen. Du har også mulighet til å ta kontrollene over telefon (telefonkonsultasjon).

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Poliklinikk, revmatologisk
Telefon
Sentralbord 67 50 08 00
mandag - fredag: kl. 08.00 til 15.00
E-post
Martina Hansens Hospital
Besøksadresse
Dønskiveien 8, 1346 Gjettum(Kart)
Telefon
Sentralbord: 67 50 08 00
mandag - fredag kl. 08.00 til 15.00
Utenom åpningstiden til sentralbordet kan du bli satt over til avdelinger som er bemannet.
E-post

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. Du finner også vanndispensere ved venteområdene.

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Hvordan avbestille eller endre time

Bestille time

Martina Hansens Hospital trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av  utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Mer om opptrapping av planlagt aktivitet

Generell informasjon om bestilling av time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).

   Hvordan bestille time

Besøkstider og adgangskontroll

Etter krav fra nasjonale helsemyndigheter for å begrense koronasmitte, innfører MHH adgangskontroll inn til hospitalet.

Kun pasienter med planlagt time, pårørende til pasienter som trenger ledsager/assistanse eller pårørende til barn inntil 18 år og ansatte får besøke hospitalet.

Mer om adgangskontroll 

Vi beklager ulempen det medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasientene våre!  

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Mer om egenandel på helsenorge.no

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Mer om ulike betalingsordninger

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Mer om frikort hos helsenorge.no

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Egenerklæring ved operasjon

​Vi ber om at pasienter som skal opereres ved hospitalet fyller ut og tar med seg egenerklæring om helseopplysninger når du kommer til oss.

Skjema Egenerklæring - helseopplysninger

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 823, 1306 Sandvika.

Når du sender oss e-post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Mer om avlyse og endre time

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient og besøkende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Minibank

​Hospitalet har ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus.

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.

Mer om pasientreiser

Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les hva du må gjøre for å få dekket utgifter

Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Mer om dine rettigheter som pasient eller pårørende

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. Røykeplassen finner du på enden av HC-parkeringen og skal være godt merket.

Treningsbassenget

​Treningsbassenget er et tilbud for mennesker med plager i muskel- og skjelettapparatet. Tilbudet er tilpasset til de pasientgruppene som hospitalet behandler.

Bassenget ble midlertidig stengt mandag 9. mars som følge av utviklingen av koronasituasjonen.

Mer om treningsbassenget 

Ventetider

Gradvis opptrapping av planlagt aktivitet

Hospitalet trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Se informasjon om ventetider på helsenorge.no:

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Relaterte artikler

  • Tverrfaglig oppfølging av revmatiske sykdommer

    Som en del av oppfølgingen av revmatiske sykdommer kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.

Fant du det du lette etter?