Revmatologisk poliklinikk

Urinsyregikt

Urinsyregikt er en sykdom som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddvæske med påfølgende leddbetennelse. Urinsyregikt i grunnleddet i stortåen er kalt «podagra» eller kaptein Voms sykdom.

Innledning

Urinsyregikt er den vanligste giktsykdommen hos voksne, og man antar at cirka 1-1,5% av den voksne befolkningen er rammet. Forekomsten øker med økende levealder og menn er hyppigst rammet. Generelt er sykdommen blitt hyppigere de siste 50 årene. Dette skyldes mest sannsynlig økt levealder, økt overlevelse og behandling av annen sykdom som for eksempel nyresykdommer; samt endring i levesett og matvaner.

Ved urinsyregikt ser man forhøyet urinsyrenivå i blodet, enten på grunn av økt produksjon eller på grunn av nedsatt utskilling av urinsyre i nyrene. Overskudd av urinsyre kan bli omdannet til urinsyrekrystaller i leddvæske. Kroppen reagerer videre på urinsyrekrystallene ved å lage en betennelsesreaksjon i leddet. Det blir dannet flest urinsyrekrystaller i vev med lav temperatur, eller vev som tidligere har vært utsatt for skade. Stortåen sitt grunnledd er et typisk slikt ledd.

Symptom og sykdomstegn

Et typisk anfall av urinsyregikt gir sterke smerter, rødhet, varmeøkning, hevelse og nedsatt funksjon i ledd som blir rammet. Anfallet er som oftest verst etter 12-24 timer, men det går ofte flere dager eller uker før leddet kjennes helt fint igjen. Smertene starter helst om natten eller tidlig om morgenen, og forekommer hyppigst i ledd i underekstremiteter. Aller vanligst er urinsyregikt i stortåen. I starten av sykdommen er 80% av anfallene lokalisert til et enkelt ledd. Ved senere anfall ser man oftere at flere ledd rammes samtidig. Noen vil etter lang tids sykdom oppleve å få utfellinger av krystaller óg i omliggende vev, såkalt tofi. Disse utfellingene kommer ofte til syne i vev nær leddene, i senestrukturer og i slimposer.

Henvisning og vurdering

Du blir henvist til utredning hos revmatolog når sykdomstegn eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker at du har urinsyregikt.

Utredning

Ved første time hos oss vil du møte en revmatolog som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig. Ofte vil revmatologen undersøke leddene dine, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger.

Vi kan ta blodprøve for å sjekke urinsyrenivået i blodet ditt.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på, da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriet
Sted
Martina Hansens Hospital

Vi bruker ultralyd for å vurdere leddene dine. Gjennom ultralyd kan vi se oppsamling av urinsyrekrystaller inne i et ledd, inne i en sene eller seneskjede.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd brukes i økende grad av revmatologer for å diagnostisere forskjellige revmatiske sykdommer. Ultralyd brukes også til å veilede under behandling med steroidinjeksjoner i ledd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kald med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det kan tas en rekke bilder.  

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.  

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt. 

  3. Etter

    Du får vite resultatet av undersøkelsen under konsultasjonen.

Gå til Ultralydundersøkelse

Noen ganger kan det være aktuelt å tappe ut litt leddvæske for å se etter urinsyrekrystaller ved mikroskopi. Det kan imidlertid være vanskelig å få leddvæske fra små ledd som for eksempel grunnleddet i stortåen.

Les mer om Leddpunksjon

Leddpunksjon

Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortison er derfor et av flere tiltak i behandling av betente og hovne ledd. 

Leddtapping gjøres for å fjerne leddvæske i et betent ledd. Dette gjøres for å lindre smerte og noen ganger som ledd i en utredning når man ikke kjenner årsaken til leddhevelsen. Når det ikke er mistanke om bakteriell årsak vil man vanligvis samtidig få satt inn steroider i leddet som behandling for å dempe betennelsen og hindre at hevelsen kommer tilbake.

  1. Før

    Ved leddpunksjon i ankler/knær/hofter kan det være lurt å ta med krykker. Utover det trenger du som regel ingen spesielle forberedelser før behandlingen.

  2. Under

    Du møter opp ved poliklinikken. Lege undersøker deg før den aktuelle leddpunksjonen. Om legen finner det nødvendig blir du først undersøkt med ultralyd. 

    Leddpunksjon er en steril prosedyre. En nål føres inn i leddet og væsken tappes ut. Noen ganger lar det seg ikke gjøre å få ut noe væske. Dersom det dreier seg om en steril betennelse i leddet (inflammatorisk leddsykdom) vil legen som regel sette kortison inn i leddet gjennom den samme nålen. Dette gjøres for å dempe betennelsen.

    Når vi lykkes med å tappe væske, kan legen finne det nødvendig å vurdere leddvæsken i mikroskop og sende den til analyse for eventuell videre oppfølging.

  3. Etter

    Etter behandlingen kan du reise hjem. Avhengig av hvilket ledd som punkteres, kan du bli bedt om å avlaste leddet i etterkant. Noen opplever smerter etter behandlingen, og andre ikke. Dette kan avhenge av hvilket ledd som er behandlet.

Vær oppmerksom

En svært sjelden komplikasjon til leddtappinger er bakteriell infeksjon.  Dersom leddet etter tapping blir mer hovent, smertefullt, rødt eller varmt eller du får feber må du kontakte poliklinikken eller annen lege.

Gå til Leddpunksjon

Avdeling
Poliklinikk, revmatologisk
Sted
Martina Hansens Hospital

Diagnosen blir oftest fastsatt på bakgrunn av symptomene dine, leddundersøkelse, funn ved ultralyd, samt mikroskopi av leddvæske. Dersom man er i tvil om diagnosen blir det til tider utført en spesiell CT-undersøkelse (Dual energy CT) som også kan avdekke urinsyreavleiringer. En eventuell CT-undersøkelse må utføres på at annet sykehus.

Behandling

Urinsyregikt kan både behandles og forebygges av legemidler, det finnes også flere kost- og livsstilsråd du kan følge selv.

Forebygge og behandle anfall

Redusere risiko

For å forebygge anfall kan du forsøke å redusere inntak av mat, drikke og medisiner som øker risiko for anfall. Økt inntak av alkohol, sukkerholdig drikke, rødt kjøtt og innmat øker risikoen for anfall med urinsyregikt. Det samme gjelder medikamenter som inneholder salisylsyre, som Albyl-E og vanndrivende medisiner. Se mer under kost- og livstilsråd under.

Forebyggende medisiner

Dersom man har flere enn to anfall med urinsyregikt i året, eller om man har urinsyregikt med tofi, kan det være aktuelt med forebyggende behandling for å hindre nye anfall. Slik behandling har som mål å redusere urinsyrenivået i blodet. Eksempel på slike medikamenter er allopurinol og probenecid. Urinsyrenivået må være stabilt lavt over lang tid for at urinsyrekrystallene skal løse seg opp. Når alle krystallene er borte, vil du ikke lenger kunne få anfall. Det er derfor viktig at du er tålmodig og at du tar medisinene hver eneste dag. De første 3-6 månedene etter oppstart av urinsyresenkende behandling kan man oppleve økt risiko for akutte anfall med urinsyregikt. Man benytter derfor ofte kolkisin, NSAIDs eller Prednisolon som tilleggsbehandling disse månedene.

De forebyggende medisinene må tas over lang tid, og har ulike bivirkninger, du må derfor vurdere i hvilken grad sykdommen plager deg, sammenlignet med det å ta medisinene.

Betennelsesdembende medisiner

Akutte anfall med urinsyregikt blir ofte behandlet effektivt med betennelsesdempende medisin i form av NSAIDs (for eksempel Naproxen eller Voltaren). Medisinen kolkisin kan være effektiv om man starter behandling helt tidlig i anfallet. Prednisolon blir brukt, særlig om man ikke tåler behandling med NSAIDs. Kortisoninjeksjoner i vonde ledd er aktuelt, særlig ved affeksjon i ett eller få ledd. Dette er en behandling som de fleste tolererer godt.

 



Kost- og livsstilsråd ved urinsyregikt

Urinsyresenkende tiltak

Sykdommen kan behandles med kost/livsstilstiltak og om nødvendig urinsyresenkende medisin. Urinsyreproduksjonen avtar ved hjelp av purinfattig kost/drikke og redusert inntak av sukker, mens urinsyreutskillelsen øker ved bruk av magre meieriprodukter, alkoholrestriksjon og livsstilstiltak som i tillegg anbefales mot overvekt, forhøyet kolesterol, sukkersyke og høyt blodtrykk. Svært mange med en slik kombinasjon av sykdommer, også kjent som metabolsk syndrom, vil i tillegg utvikle urinsyregikt. 

Kostholdsanbefalinger

Det er viktig å unngå matvarer med høyt innhold av puriner. Moderat purinrike produkter kan benyttes i begrenset omfang, erter, bønner, blomkål og brokkoli fritt. Bruken av sukker bør reduseres mest mulig, og ikke erstattes med fruktose som søtningsmiddel.
Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene, i tillegg til at øl også øker urinsyreproduksjonen ved sitt innhold av puriner. Øl gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholiske drikkevarer, og frarådes ved urinsyregikt. Moderat forbruk av vin synes derimot ikke å påvirke urinsyrenivået i nevneverdig grad. 

Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer, mens langsom reduksjon av overvekt har en motsatt effekt. Det er ellers kjent at magre meieriprodukter, rikelig væskeinntak og C-vitaminer gir økt urinsyreutskillelse i nyrene. Vektreduksjon anbefales ved overvekt. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. 

Mat- og drikkevarer med høyt innhold av puriner:

  • Innmat fra dyr og fisk
  • Rødt kjøtt
  • Skalldyr (muslinger, kreps, reker, krabbe, rogn)
  • Fisk (brisling ansjos, sild, makrell)
  • Øl

Matvarer med moderat innhold av puriner:

  • Fisk med unntak av ovennevnte arter
  • Hvitt kjøtt
  • Bønner, erter, sopp, spinat, blomkål, brokkoli, avocado, asparges
  • Peanøtter, cashewnøtter

Matvarer med lavt innhold av puriner:

  • Grønnsaker med unntak av ovennevnte arter, poteter, frukt og urter
  • Brød og kornprodukter
  • Egg
  • Meieriprodukter
  • Smør, margarin og olje
  • Nøtter (med unntak av de som er nevnt over)
  • Oliven
  • Kaffe, te

Målsetting

Ethvert tiltak rettet mot urinsyregikt har til hensikt å bli kvitt leddbetennelsen eller den toføse knutedannelsen som inneholder urinsyrekrystaller. Dersom det lykkes å redusere urinsyrekonsentrasjonen i blodet til å ligge stabilt under 360 µmol/l (300 µmol/l ved tofi),  vil urinsyrekrystallene sakte løses opp og forsvinne. Purinfattig kost gir alene max 15 % (ca 60 µmol/l) urinsyrereduksjon, men med tillegg av andre livsstilsendringer er det mulig å oppnå en ekstra urinsyresenkende effekt. 

Urinsyregikt forårsaket av lett til moderat urinsyreforhøyelse vil i mange tilfeller respondere tilstrekkelig på kost- og livsstilsendringer, uten noen urinsyresenkende medisin. Men slike tiltak gir alltid en jevnere urinsyrekonsentrasjon, som i seg selv bidrar til å redusere betennelsesaktiviteten i leddene. 

Oppfølging

De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.

Det er viktig å undersøke om man har andre sykdommer som bidrar til forhøyet urinsyre (f.eks. overvekt, forhøyet kolesterol, sukkersyke, høyt blodtrykk, psoriasis) og behandle disse best mulig. Noen medikamenter, spesielt vanndrivende, bidrar også til forhøyet urinsyrenivå. Dersom du bruker slike, snakk med fastlegen din om det fins andre alternativer du kan bytte til.

Tverrfaglig oppfølging

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom

Urinsyregikt-klinikk

Får du diagnosen urinsyregikt, får du tilbud om å bli inkludert i vår urinsyregikt-klinikk. Dette tilbudet har vi startet fordi vi ser at tett oppfølging i starten har stor betydning for å få kontroll på urinsyrenivået og sykdommen. Du får tett oppfølging av sykepleiere med utvidet kompetanse om diagnosen. Du får tilbud om månedlige kontroller frem til sykdommen er under kontroll. Bestemte blodprøver tas hos fastlegen en uke før kontroll og resultatet medbringes til kontrollen. Du har også mulighet til å ta kontrollene over telefon (telefonkonsultasjon).

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøk til pasienter - begrensninger og tider

​Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:
  • Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
  • Innlagte pasienter kan ha besøk av inntil tre av besøkende om gangen. 
  • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.​​​

Du kan ikke besøke pasienten hvis du:

  • ​​Har symptomer på luftveisinfeksjon
  • Har mistenkt eller påvist COVID-19-sykdom og derfor er i isolasjon
  • Er i kantene som følge av reise eller nærkontakt

Når du skal besøke pasienten:

  • ​Bruk håndsprit når du går inn på sykehuset og før du forlater det
  • Du bør gå rett til avdelingen der personen du skal besøke er innlagt og vise aktsomhet i fellesarealer
  • Ikke ta unødig på flater, utstyr eller inventar unødig
  • Bruk håndsprit både når du går inn på pasientens rom og før du forlater det​
Andre hensyn - gaver til pasienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Blomster på sykehuset

På grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger ved sykehuset helt blomsterfrie.

Blomster til pasienter på sengeposten

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender oss e-post eller post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Kontakt oss

​Du kan kontakte Martina Hansens Hospital gjennom telefon, e-post og vanlig post.

​Mer om hvordan du kan ​kont​akt oss​

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.


Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. 

Skjema - Avklareringsskjema revmatologi og DEXA

Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk må fylle ut et avklareringsskjema før timen hos oss.​​​ 

Pasienter som skal til bentetthetsmåling (undersøkelse av benskjørhet) må fylle ut DEXA-spørreskjema før timen hos oss.

Avklareringsskjemaet og DEXA-skjemaet ​finner du​ her​​​

Skjema - Egenerklæring helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Egenerklæringsskjemaet på norsk og engelsk finner du her:

Egenerklæringsskjema før operasjon

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Relaterte nyheter

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?