HELSENORGE
Revmatologisk poliklinikk

Urinsyregikt

Urinsyregikt er en sykdom som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddvæske med påfølgende leddbetennelse. Urinsyregikt i grunnleddet i stortåen er kalt «podagra» eller kaptein Voms sykdom.

Innledning

Årsak og utbredelse

Ved urinsyregikt ser man forhøyet urinsyrenivå i blodet. Årsaken til dette er enten økt produksjon eller nedsatt utskilling av urinsyre i nyrene. Overskudd av urinsyre kan bli omdannet til urinsyrekrystaller i leddvæske. Kroppen reagerer videre på urinsyrekrystallene ved å lage en betennelsesreaksjon i leddet. Det blir dannet flest urinsyrekrystaller i vev med lav temperatur, eller vev som tidligere har vært utsatt for skade. Stortåen sitt grunnledd er et typisk slikt ledd.

Urinsyregikt er den vanligste inflammatoriske leddsykdommen, og rammer omtrent 1-2 % av den voksne befolkningen. Hos menn over 75 år er andelen rundt 10 %. Sykdommen er blitt vanligere i løpet av de siste 50 år. Dette kan skyldes økt levealder og endrede matvaner. Gener spiller også en viktig rolle ved utvikling av urinsyregikt.

Symptom og sykdomstegn

Et typisk anfall av urinsyregikt gir raskt økende smerter, rødhet, varmeøkning, hevelse og nedsatt funksjon i leddet som blir rammet. Anfallet er som oftest verst etter 12-24 timer, men det tar gjerne flere dager eller uker før leddet igjen er uten betennelse. Smertene kan starte om natten eller ofte tidlig om morgenen, og forekommer hyppigst i ledd i underekstremiteter. Ofte blir et enkelt ledd angrepet. Noen vil etter lang tids sykdom oppleve å få utfellinger av krystaller i omliggende vev, såkalte tofi. Disse utfellingene kommer ofte til syne i vev nær leddene, i senestrukturer og i slimposer.




Henvisning og vurdering

Du blir henvist til utredning hos revmatolog når sykdomstegn eller blodprøvesvar gjør at fastlegen mistenker at du har urinsyregikt.

Utredning

Ved første time hos oss vil du møte en revmatolog som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig. Ofte vil revmatologen undersøke leddene dine, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger.

Vi kan ta blodprøve for å sjekke urinsyrenivået i blodet ditt.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon.  Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriet

Vi bruker ultralyd for å vurdere leddene dine. Gjennom ultralyd kan vi se oppsamling av urinsyrekrystaller inne i et ledd, inne i en sene eller seneskjede.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Noen ganger kan det være aktuelt å tappe ut litt leddvæske for å se etter urinsyrekrystaller ved mikroskopi. Det kan imidlertid være vanskelig å få leddvæske fra små ledd som for eksempel grunnleddet i stortåen.

Les mer om Leddpunksjon

Leddpunksjon

Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Vi kan tappe leddvæske og sette en sprøyte med kortison for å behandle av betente og hovne ledd. 

Leddtapping gjøres for å fjerne leddvæske i et betent ledd. Du får mindre smerter i leddet etter leddtapping. Noen ganger tapper vi leddvæske som del av en utredning når vi ikke kjenner årsaken til leddhevelsen. Når det ikke er mistanke om bakteriell årsak vil man vanligvis samtidig få satt inn steroider i leddet som behandling for å dempe betennelsen og hindre at hevelsen kommer tilbake.

  1. Før

    Ved leddpunksjon i ankler/knær/hofter kan det være lurt å ta med krykker. Utover det er det ingen forberedelser.

  2. Under

    Lege undersøker deg før leddpunksjonen, ofte med hjelp av ultralyd.

    Leddpunksjon er en steril prosedyre. En nål føres inn i leddet og væsken tappes ut. Noen ganger får vi ikke ut noe væske. Dersom det dreier seg om en steril betennelse i leddet (inflammatorisk leddsykdom) setter legen kortison inn i leddet gjennom den samme nålen. Dette gjøres for å dempe betennelsen.

    Når vi lykkes med å tappe væske, kan legen eventuelt vurdere leddvæsken i mikroskop og sende den til analyse for videre oppfølging.

  3. Etter

    Etter behandlingen kan du reise hjem. Avhengig av hvilket ledd som punkteres, kan du bli bedt om å avlaste leddet i etterkant. Noen opplever smerter etter behandlingen, og andre ikke. Dette kan avhenge av hvilket ledd som er behandlet.

Vær oppmerksom

En svært sjelden komplikasjon til leddtappinger er bakteriell infeksjon.  Dersom leddet etter tapping blir mer hovent, smertefullt, rødt eller varmt eller du får feber må du kontakte poliklinikken eller annen lege.

Gå til Leddpunksjon

Avdeling
Poliklinikk, revmatologisk

Diagnosen blir stilt på bakgrunn av typiske symptomer, og gjerne ved påvisning av urinsyrekrystaller etter tapping av leddvæske med sprøytenål. Ultralyd kan brukes til å påvise avleiringer, og noen ganger anvendes også en spesiell CT-undersøkelse (Dual energy CT) for å avdekke urinsyreavleiringer.

En eventuell CT-undersøkelse må utføres på at annet sykehus.

Behandling

Økt inntak av alkohol, sukkerholdig drikke, rødt kjøtt og innmat øker risikoen for anfall med urinsyregikt. Det samme gjelder medikament som inneholder salisylsyre, som Albyl-E og vanndrivende medisiner.

Akutte anfall med urinsyregikt blir ofte behandlet effektivt med betennelsesdempende medisin i form av kolkisin eller NSAIDs (for eksempel Naproxen eller diklofenak). Medisinen kolkisin kan være effektivt om man starter behandling helt tidlig i anfallet, og pasienter med gjentatte anfall bør derfor ha denne medisinen klar. Prednisolon blir særlig brukt dersom flere ledd er angrepet, eller hvis kolkisin eller NSAIDs ikke hjelper eller ikke kan brukes. Kortisoninjeksjoner i vonde ledd er meget effektive og er en behandling som de fleste tolererer godt.

Allerede når diagnosen blir stilt bør en diskutere forebyggende behandling mot nye anfall. Forebyggende har som mål å redusere urinsyrenivået i blodet, slik at det ikke oppstår nye krystaller med påfølgende akutte anfall med urinsyregikt. Førstevalg på urinsyresenkende behandling er legemidler med virkestoffet allopurinol. Den første tiden etter oppstart av behandlingen kan man oppleve økt risiko for akutte anfall med urinsyregikt. Man benytter derfor ofte kolkisin som tilleggsbehandling disse månedene.

Den urinsyresenkende medisinen må tas i mange år for å forhindre nye anfall.
 

Målsetting

Alle tiltak rettet mot urinsyregikt har til hensikt å bli kvitt leddbetennelsen eller toføse dannelser med urinsyrekrystaller. Dersom urinsyrekonsentrasjonen i blodet senkes til under 360 µmol/l (300 µmol/l ved tofi), vil dette etter hvert forebygge og forhindre nye anfall med urinsyregikt.

Urinsyrenivået må være stabilt lavt over lang tid for at urinsyrekrystallene skal løse seg opp. Når alle krystallene er borte, vil du ikke lenger kunne få anfall. Det er derfor viktig at du er tålmodig og at du tar medisinene hver eneste dag. 

Kost- og livsstilsråd ved urinsyregikt

Urinsyre dannes ved nedbrytning av puriner. En tredjedel av purinene kommer fra det vi spiser og to tredjedeler kommer fra kroppens egne celler. Kroppen har ingen evne til å bryte ned urinsyre, men skiller det hovedsakelig ut via nyrene. Et restriktivt kosthold med lavt inntak av puriner vil ikke gi tilstrekkelig reduksjon av urinsyre i blodet til å forhindre nye anfall, men med tillegg av legemidler og andre livsstilsendringer er det mulig å oppnå en ekstra urinsyresenkende effekt.
 
Personer med urinsyregikt har ofte økt insulinproduksjon, høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Alle disse livsstilsfaktorene er assosiert med økt produksjon av urinsyre og nedsatt evne til utskillelse av urinkrystaller. Er sunt kosthold vil kunne gi noe reduksjon av urinsyrenivået i blodet.
 
Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer, mens langsom reduksjon av overvekt har en motsatt effekt. Raskt vekttap anbefales ikke. 

Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene, i tillegg til at øl også øker urinsyreproduksjonen ved sitt innhold av puriner. Øl (også lettøl) gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholdige drikkevarer, og frarådes ved urinsyregikt.
 
Nyere kostholdsanbefalinger ved urinsyregikt fokuserer i mindre grad på lister med nei-mat og i større grad på en sunn og variert kost.

Kostholdsanbefalinger

Et sunt og variert kosthold er viktig ved urinsyregikt. Dette bidrar til å holde kroppen frisk og gjør det lettere å kontrollere vekten.

  • Unngå eller begrens inntak av alkohol. Alkohol øker produksjonen av urinsyre og reduserer samtidig utskillelse av urinsyre. Dette gjelder spesielt øl og sprit. Alkoholinntaket bør begrenses, og for noen er det nødvendig å kutte helt ut en periode. Drikk alltid vann sammen med alkohol.
  • Drikk rikelig, gjerne vann. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. Unngå energiholdig drikke (brus, juice og melk) som tørstedrikk.
  • Vær bevisst på porsjonsstørrelse. En stor porsjon mat med lavt purininnhold kan medføre et høyere inntak av purin enn en liten porsjon mat med høyt purininnhold.
  • Begrens kjøtt, fjærkre og fisk. Unngå makrell, ansjos, sild og innmat fra dyr og fisk. 
  • Reduser fett i kosten. Spis mindre mettet fett. Velg magre meieriprodukter.
  • Spis grove kornprodukter, grønnsaker og frukt.  Frukt begrenses til 2-3 per dag.
  • Reduser sukkerinntaket. Unngå fruktose som søtningsmiddel.

Vær oppmerksom på kosttilskudd som en kilde til puriner. Unngå ølgjær, algebaserte tilskudd, tilskudd med DNA/RNA, og lignende.

Kostholds- og livsstilsendringer kan være utfordrende. En klinisk ernæringsfysiolog kan kartlegge nåværende kosthold og gi individuelle råd.

 



Oppfølging

De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.

Det er viktig å undersøke om man har andre sykdommer som bidrar til forhøyet urinsyre (f.eks. overvekt, forhøyet kolesterol, sukkersyke, høyt blodtrykk, psoriasis) og behandle disse best mulig. Noen medikamenter, spesielt vanndrivende, bidrar også til forhøyet urinsyrenivå. Dersom du bruker slike, snakk med fastlegen din om det fins andre alternativer du kan bytte til.

Tverrfaglig oppfølging

Som en del av oppfølgingen kan du ved behov bli henvist til en eller flere av faggruppene i tverrfaglig team; sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom.
Mer om tverrfaglig oppfølging av revmatisk sykdom

Urinsyregikt-klinikk

Får du diagnosen urinsyregikt, får du tilbud om å bli inkludert i vår urinsyregikt-klinikk. Dette tilbudet har vi startet fordi vi ser at tett oppfølging i starten har stor betydning for å få kontroll på urinsyrenivået og sykdommen. Du får tett oppfølging av sykepleiere med utvidet kompetanse om diagnosen. Du får tilbud om månedlige kontroller frem til sykdommen er under kontroll. Bestemte blodprøver tas hos fastlegen en uke før kontroll og resultatet medbringes til kontrollen. Du har også mulighet til å ta kontrollene over telefon (telefonkonsultasjon).

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avbestille eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer før timen. For timer på mandager, er arbestillingsfristen senest fredagen før.​ 

Bestille time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).


Besøk til pasienter - begrensninger og tider

​Besøkende og ledsagere skal ikke besøke hospitalet hvis de har symptomer på covid-19, mistenker smitte eller er påvist smittet.​​


Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:

  • ​Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
  • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.
  • Innlagte pasienter kan som hovedregel få besøk av inntil to besøkende om gangen. Er det ønskelig med flere besøkende må dette avklareres med avdelingen i forkant av besøket.​

Andre hensyn - gaver til p​​asienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 

Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Blomster på sengeposten

​På grunn av allergier ønsker vi ikke avskårne blomster på pasientrommene. Ønsker du å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient setter vi pris på om du velger noe annet enn blomster.

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.

Når du sender e-post eller post til hospitalet, er det dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett funksjon/avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Du må si i fra senest 24 timer før timen for å unngå å måtte betale gebyr. For timer på mandager, er arbestillingsfristen senest fredagen før.


Hindre smitte

​Koronaviruset 


Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Kontakt oss

​Du kan kontakte Martina Hansens Hospital gjennom telefon, e-post og vanlig post.

​Mer om hvordan du kan ​kont​akt oss​

Minibank

​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus. 

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus. ​​

Dersom du skal overnatte på hotell før operasjon anbefaler vi at du bestiller rom med dusj.​ Mange standardrom har kun badekar.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.


Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anvist røykeplass. 

Skjema - Avklaringsskjema revmatologi og bentetthet

Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk eller bentetthetsmåling må fylle ut et skjema før første time​.

Åpne skjemaene​​

Skjema - Egenerklæring helseopplysninger ortopedi

Nye pasienter som skal til ortopedisk konsultasjon må fylle ut digitalt skjema om helseopplysninger. ​

​Åpne skjema om helseopplysninger

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på Helsenorge:

Ventetidene til hospitalet finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?