Hofteproteseoperasjon, Martina Hansens Hospital

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Symptomer

Når brusken i hoften slites, mister hoften sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut hofteskålen og hoftekulen med et kunstig hofteledd, altså en protese.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Du kan også finne generell informasjon om artrose på helsenorge.no.

Henvisning og vurdering

Hvert år blir det operert ca. 10000 hofteproteser i Norge og antallet er økende for hvert år. Martina Hansens Hospital er et av sykehusene i landet som setter inn flest proteser i hofteledd, med nærmere 600 hofteproteser årlig.

Den hyppigste årsaken til proteseoperasjon er uttalt artrose. Symptomene kommer ofte gradvis, noen ganger over flere år. Smerter og innskrenket bøy og strekk er vanlige symptomer, og mange klarer ikke å gå så langt som før. Røntgen viser som regel uttalte artroseforandringer hos de pasientene hvor proteseoperasjon er aktuelt.

For pasienter som skal gjennomgå en proteseoperasjon ber vi om at dere leser brosjyren:

Hoftebrosjyre - Informasjon til deg som skal få hofteprotese (PDF)

Utredning hos fastlege

Hvis du har hoftesmerter er det i første omgang fastlegen din som vurderer dette, og undersøker den smertefulle hoften. Ved mistanke om artrose blir det ofte bestilt røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser artrose-forandringer i leddet, kan flere typer behandling være aktuelt.

Ved mild til moderat artrose er det ikke-kirurgisk behandling som er riktig behandling. Denne går ut på informasjon og trening, eventuelt veiledet av fysioterapeut, vektreduksjon når det er aktuelt, og smertestillende/betennelsesdempende medikamenter.

Mer informasjon om ikke-kirurgisk behandling (aktivmedartrose.no)

Vurdering hos ortoped

Hvis du har gjennomgått riktig ikke-kirurgisk behandling, og fortsatt har store plager som hemmer deg i hverdagen, kan fastlegen henvise deg til vurdering ved ortopedisk poliklinikk ved Martina Hansens Hospital. Ortopeden vil da i samråd med deg vurdere om du trenger en hofteprotese.

Henvisningen skal inneholde

navn og fødselsdato
vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
akutt skade eller snikende debut
symptomer og varighet
detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende og eventuelle smerter andre steder
eventuelle svikt, låsninger, tidligere operasjoner
funn ved klinisk undersøkelse:
eventuelt bevegelsesutslag, hevelse, stabilitet sidebånd, kraft, nerveutfall
bildediagnostikk:
- resultat av bildediagnostikk (når og hvor det er utført)
- røntgen hofte
- det er ikke nødvendig med MR ved mistanke om artrose
- indikasjon for MR: bløtdelslesjoner og/eller tumor i ben eller bløtdeler
- Hvis radiologiske undersøkelser er utført hos privat aktør, må bildene overføres til det aktuelle sykehuset før henvisningen sendes.

behandling som er utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
yrke og sykemeldingsstatus
faste medikamenter
andre sykdommer
behov for tolk

Før

Når det er klart at du skal opereres, skal du før operasjonen gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Mer om hvilke forberededelser du kan gjøre selv hjemme

Preoperativ poliklinikk

De fleste som skal innlegges til opererasjon kalles inn til en forberedende undersøkelse dagen før de skal opereres. Du møter da vanligvis sykepleier, anestesilege og kirurg.

Sykepleier har samtale med deg om behov for hjelp og tilrettelegging, og om eventuelle sykdommer du måtte ha. Du får informasjon, og det blir gjort forberedelser i henhold til våre rutiner før operasjonen. Det er diverse undersøkelser og papirer som skal fylles ut, og det kan være aktuelt å ta blodprøver og/eller røntgenundersøkelser.
Anestesilegen gir deg informasjon om bedøvelsen under inngrepet og går gjennom tidligere sykdommer og medikamenter du står på for å forberede bedøvelsen best mulig.
Kirurgen som skal operere deg vil undersøke deg og forklarer deg/blir enig med deg om hva som skal gjøres og hva du kan forvente som resultat.

Etter undersøkelsen reiser du hjem og sover hjemme natten før operasjonen. Operasjonen foregår samme dag som innleggelsesdagen.

Vær nøye med kroppsvask

Du skal dusje og vaske håret på operasjonsdagen, og være nøye med kroppsvask. Etter du har dusjet skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.

Faste og medisiner

På operasjonsdagen skal du møte fastende. Faste betyr at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse, spise drops, tyggis eller lignende. Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Du skal kun ta eventuelle medisiner som du på forhånd har fått beskjed om er sikre å bruke.

Under

Klargjøring

Etter at du er klargjort til operasjonen blir du tatt opp til operasjonsavdelingen som ligger i 4. etasje. Vi passer på at du får forberedende medisiner allerede før du tas opp til operasjon.

Innledningsrommet

Vi tar deg først til innledningsrommet hvor du blir møtt av en anestesisykepleier som følger deg gjennom hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra.

Du blir koblet til diverse overvåkningsutstyr og får lagt en "kanyle" i en blodåre på hånden for å kunne motta væske og medisiner, og eventuelt et kateter i urinblæren.

Du får som regel vanlig spinalbedøvelse som settes i ryggen av en anestesilege. Du blir da bedøvet fra livet og ned. I enkelte tilfeller velger anestesilegen at du får narkose i stedet for spinalbedøvelse.

Deretter blir du flyttet over på et operasjonsbord og trillet inn på en operasjonsstue.

Operasjonsstua

På operasjonsstua blir du lagt i riktig posisjon og operasjonsfeltet blir vasket med desinfeksjonsmiddel. Så dekker vi til rundt og monterer et forheng slik at du ikke kan se operasjonsfeltet. Når alt er klart begynner kirurgen å operere.

Du skal ikke kjenne smerte under operasjonen. Du vil derimot vil merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og boring. Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen.

Etter

Postoperativ avdeling

Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet tilbake til sengen din og trillet til postoperativ avdeling. På postoperativ avdeling blir du koblet til diverse overvåkningsutstyr og blir passet på av en intensivsykepleier. Når spinalbedøvelsen har gått ut vil du få hjelp til å stå litt i en "prekestol" ved sengen. Etter hvert blir du trillet videre til sengeposten.

På sengeposten

Vi har 2 hovedmål for oppholdet ditt etter operasjonen:

Redusere smertene til et - for deg - akseptabelt nivå.
Rask mobilisering - slik at du kommer i gang og kan bevege deg rundt - kort tid etter operasjonen.

1. Smertebehandling:

Innsetting av hofteprotese medfører en del sårsmerter første tiden etterpå. Du vil derfor få en "grunnpakke" med smertestillende medisiner til faste tider de første dagene. I tillegg får du smertestillende medisin etter behov. Medisinene tar ikke bort all smerte, men er ment å redusere den til et nivå hvor du har det bra. Smertene skyldes hovedsakelig hevelse i operasjonsområdet, og kan føles som "spreng" i låret. Dette er ikke farlig og vil gradvis forsvinne.

2. Rask mobilisering er viktig av flere grunner:

Rask mobilisering gjør at naturlige kroppsfunksjoner kommer raskere i gang, reduserer risikoen for alvorlige komplikasjoner, og gjør at funksjonen i hoften og benet kommer raskere i gang og dermed sikrer et bedre resultat etter proteseoperasjonen. Rask mobilisering forutsetter imidlertid tilfredsstillende smertelindring.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut i egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Siden sykehusinnleggelsen er relativt kort, er det store forventninger til deg. Varigheten på innleggelsen vurderer vi ut fra visse kriterier slik som at du må komme deg inn/ut av seng ved egen hjelp, gå i korridoren med krykker, ha tørt sår, være greit smertelindret samt ha gjennomført trappetrening. Utreise kan skje allerede første dag etter operasjonen hvis kriteriene er oppfylt. Det vanlige er at du er innlagt med 2 overnattinger etter operasjonen.

Utskrivelse

De aller fleste proteseopererte reiser direkte hjem. Bor du alene er det spesielt viktig med god planlegging slik at det er best mulig tilrettelagt hjemme.
Tidligere var det vanlig å reise til et rehabiliteringssted etter proteseoperasjoner. Slik er det ikke lenger, og antall rehabiliteringsplasser for proteseopererte er betydelig redusert. I det ortopediske fagmiljøet er det bred enighet om at pasienten skal fortsette rehabilitering fra sitt eget hjem, med støtte av fysioterapeut i lokalmiljøet.

Kontroll etter utskrivning fra sykehuset

6 måneder etter operasjonen vil du få en epost med lenke til en elektronisk hjemmekontroll-undersøkelse med noen spørsmål. En sykepleier gjennomgår svarene, og hvis noe tilsier at det er behov for det, kaller deg inn til en fysisk undersøkelse på poliklinikken.

Prognose

Over 90 % av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene etter operasjon. De aller fleste kan gjenoppta et normalt fysisk aktivitetsnivå. Over 90 % av pasientene beholder protesen sin i mer enn 10 år, og over 75 % i 20 år, i følge nyere data fra de nasjonale leddregistrene.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene etter hofteproteseoperasjon er infeksjon i protesen, blodpropp, og at protesen kan gå ut av ledd.

Hvis du opplever tegn til at du har fått en komplikasjon skal du ta kontakt med oss!

Sist faglig oppdatert 12.12.2025

Kontakt

Ortopedisk avdeling

Kontakt Ortopedisk avdeling

Oppmøtested

Oppmøtested står i timebrevet ditt.