Operasjon / Ortopedisk mottak

Rygg, Spondylolistese (Virvelglidning)

Spondylolistese er en forskyvning av en ryggvirvel i forhold til den neste, noe som hyppigst forekommer nederst i ryggen (lumbalkolumna), og aller hyppigst mellom ryggvirvel L4 og L5. Det er flere årsaker til at dette kan oppstå, blant annet aldersforandringer (degenerativ spondylolistese) utviklingsfeil (istmisk spondylolistese), brudd eller tidligere kirurgi. Tilstanden kan også forekomme i nakken (cervikalcolumna).

 

Innledning

Spondylolistese kan inndeles etter årsak og alvorlighetsgrad

  • Degenerativ spondylolistese er vanligst og oppstår pga aldersmessige forandringer i flere strukturer i ryggen, samt endringer i fasettleddene i ryggen. Denne formen forekommer oftere hos kvinner, personer eldre enn 50 år og er vanligere hos enkelte folkegrupper (f. eks. eskimoer og afro-amerikanere)
  • Istmisk spondylolistese er forårsaket av en defekt i bakre del av virvelbuen som oppstår i 6 til 16-årsalderen, men blir ofte ikke erkjent før i voksen alder
  • Patologisk spondylolistese er forårsaket av enten infeksjon eller tumor
  • Postoperativ spondylolistese er et resultat av svekkelse i bakre bue etter tidligere kirurgi
  • Traumatisk spondylolistese er sjelden og forekommer som et resultat av brudd i den benede buen som omgir spinalkanalen
  • Dysplastisk spondylolistese er et resultat av medfødt anatomisk avvik i fasettleddene


Inndeling etter alvorlighetsgrad
Klassifikasjonen beskriver prosent glidning av en virvel i forhold til den neste:

  • Grad I: 0-25%
  • Grad II: 25- 50%
  • Grad III: 50-75%
  • Grad IV: 75-100%
  • Grad V: større enn 100% (virvelen har glidd ut på fremsiden)

Degenerativ spondylolistese

Dette er den vanligste formen for spondylolistese og sees som oftest sammen med lumbal spinal stenose (se Lumbal spinal stenose). Degenerativ spondylolistese vil kunne bidra til at plassforholdene for nervene i ryggmargskanalen blir trangere.


Årsak
Aldersmessige forandringer og sannsynligvis en genetisk disposisjon medfører forandringer i skiven, leddbånd og fasettleddene mellom virvlene. En slik glidning kalles degenerativ spondylolistese og det foreligger da ingen defekt i benet bak i virvelbuen. Det vanligste nivå i ryggen er L4/L5.

Symptomer
En degenerativ spondylolistese kan være symptomfri og et tilfeldig funn dersom man tar MR eller CT bilde av ryggen. De vanligste symptomene opptrer i forbindelse med en samtidig lumbal spinal stenose (trang ryggkanal). Ryggsmerter med samtidig utstrålende smerter/nummenhet/prikkinger og evt tyngdefornemmelse i bena, spesielt ved stående stilling og gange, er de typiske symptomer. Bøying av ryggen fremover vil kunne gi symptomlindring.


Forekomst
Degenerativ spondylolistese forekommer oftest hos kvinner og hos ca 5% av normalbefolkningen over 50 år.


Diagnostikk
Pasientens sykehistorie og symptomer er viktigst for å stille diagnosen. Ofte er det imidlertid lite å finne ved klinisk undersøkelse. Diagnosen kan bekreftes ved en MR undersøkelse. Det er viktig å vite at en lumbal spondylolistese med samtidig lumbal spinal stenose ikke trenger å gi symptomer. En røntgenundersøkelse i stående stilling, med evt bøy og strekk bilder, kan være aktuelt for å utelukke forskyvning av virvlene. Dersom en slik forskyvning foreligger, vil det være aktuelt å vurdere en samtidig avstivning.


Behandling
Degenerativ spondylolistese med samtidig spinal stenose kan behandles kirurgisk dersom symptomene er betydelige og vedvarende. Hos de fleste pasienter kan denne tilstanden behandles med en enkel dekompresjon som ved lumbal spinal stenose. Det benyttes en liten åpning i huden der man benytter mikroskop og spesielle instrumenter og lager bedre plass i ryggkanalen. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å gjøre en samtidig avstivning med skruer og plater.


Prognose
Tilstanden kan være stabil i lange perioder eller med en langsom forverring av symptomene. Etter kirurgisk behandling oppnår ca 2 av 3 pasienter en betydelig bedre funksjon og livskvalitet.

Istmisk spondylolistese

Istmisk spondylolistese er en glidning forover av en virvel i nedre del av ryggen (lumbalkolumna) på bakgrunn av en defekt (spondylolyse) av den benete buen i bakre del av virvellegemet. Tilstanden kan føre til smerter i ryggen og i beina.

Årsak
Ved istmisk spondylolistese glir en ryggvirvel forover på en annen på grunn av at det foreligger en defekt i et område (istmus) av den benete buen i bakre del av virvellegemet.  I ca 85 % av tilfellene oppstår denne benete defekten i den nederste virvelen i lenderyggen slik at virvelen glir forover i forhold til korsbenet (L5/S1).
Den benete defekten i virvelbuen (spondylolysen) ved istmisk spondylolistese er ikke medfødt, men oppstår i løpet av barne-/ungdomsårene, og både genetiske og mekaniske forhold antas å medvirke til at defekten oppstår.


Symptomer
Symptomene ved istmisk spondylolistese varierer fra ingen symptom til uttalte smerter i nedre del av lenderyggen, og/eller utstrålende smerter i bena på grunn av avklemming av nerverøtter som passerer ut fra ryggsøylen i nivået for glidning (som regel L5 røttene). Det kan være vanskelig å skille symptomer fra langvarige korsryggsmerter uten sikker påvist årsak (uspesifikke korsryggsmerter).
En bendefekt i buen uten glidning kan også være årsak til ryggsmerter, men vil ikke gi nerveavklemming med smerter nedover bena.


Forekomst
En slik bendefekt i buen foreligger hos ca 5 % av voksne personer i Norge. En spondylolistese av større eller mindre grad inntreffer antakelig hos ca halvparten av disse. Glidningen vil som regel inntreffe i barne- og ungdomsårene. Glidning av betydning skjer sjelden etter at personen er utvokst. Symptomene kan imidlertid oppstå eller forverres i voksen alder på grunn av aldersforandringer som fører til sammenfall av mellomvirvelskivene og forandringer i ben og bindevev.


Diagnostikk
Diagnosen stilles ved bildeundersøkelser. Utviklingen av istmisk spondylolistese er en gradvis prosess som starter med en defekt i benet i buen som over tid kan utvikle seg til en glidning. Hvilke undersøkelser som er nødvendig for å påvise defekt i ben og evt glidning vil variere. Ved liten eller ingen glidning kan det være nødvendig med MR, CT eller isotopundersøkelser for å kartlegge tilstanden. Ved større glidning vil tilstanden påvises på vanlig røntgenundersøkelse. En kan ved større glidning også se eller kjenne at ryggtaggene bak i ryggens midtlinje har forskjøvet seg i forhold til hverandre.


Behandling
Dersom istmisk spondylolistese medfører langvarige og uttalte symptomer som ikke lar seg behandle på annet vis, er operativ behandling et alternativ. Ved operasjon for istmisk spondylolistese vil en som regel utføre avstivning (fusjon) mellom ryggvirvlene hvor glidningen har inntruffet. Ofte kombineres dette med dekompresjon av nerverøttene som ligger i klem. Ulike operasjonsmetoder benyttes. I de fleste tilfeller anvendes skruer og plater evt kombinert med bur i skiverommet mellom virvlene, for å øke sannsynligheten for at en oppnår en god avstivning.

En operasjon for istmisk spondylolistese vil derfor oftest innebære et relativt omfattende inngrep. Hos voksne er operasjon bare nødvendig hvis symptomene er uttalte. Om det oppstår en stor glidning i barne- eller ungdomsalder vil operasjon som regel være nødvendig for å lindre symptomer og unngå ytterligere glidning.
Det er sjelden nødvendig å utføre operasjon for bendefekt i buen uten glidning. Hos barn anbefales kontroll av tilstanden fram til barnet et utvokst for å fange opp de individene som utvikler store glidninger.


Prognose
I mange tilfeller vil en istmisk spondylolistese gi lite eller ingen symptomer. Det er da ikke nødvendig med noen form for restriksjoner når det gjelder belastning eller bruk av ryggen. En del vil oppleve gradvis økende symptomer med økende alder. Det er svært sjelden det oppstår muskelsvekkelse i bena på grunn av nerveavklemming ved denne tilstanden. I følge data fra Norsk Kvalitetsregister for Ryggkirurgi rapporterer 60-70 % av de som har blitt operert for tilstanden at de er helt bra eller mye bedre ett år etter operasjonen.
Hos barn og ungdom vil symptomer fra bendefekt i buen ofte være forbigående om en avlaster fra smertefull aktivitet i en periode når symptomene oppstår (3 måneder anbefales). Defekten i benet vil i en del tilfeller forsvinne. Hos noen få oppstår spondylolistese i en slik grad at operasjon er nødvendig i barne- og ungdomsalder.

 

 

 

Henvisning og vurdering

Henvisningen blir sendt fra fastlegen til spesialist ved sykehuset som vurderer denne.

Radiologiske undersøkelser  sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer din tilstand.

En nevrologisk undersøkelse er nødvendig for å si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket.

Sammenstilling av kliniske funn, bildediagnostikk og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av videre behandling.

Pasienter med istmisk spondylolistese får gjerne vurdering og behandling med fysioterapi først. Smertestillende medisiner er aktuelt, injeksjoner med steroider tilbys enkelte steder, men er ikke så vanlig i Norge ved denne tilstanden. Hos noen kan det også være aktuelt å forsøke et spesialtilpasset korsett som smertelindring.

Ved degenerativ spondylolistese med spinal stenose kan kirurgisk behandling være aktuelt, og dette er en av de vanligste årsakene til kirurgisk behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Generelt: Arbeidsstatus. Andre sykdommer. Medikamenter. Stimulantia.
  • Sykehistorie: Varighet av symptomer. Smertelokalisasjon (rygg + utstråling) og grad av smerter. Funksjonsnivå inkludert gangdistanse. Pareser.
  • Klinisk status: Nevrologisk status. Perifer sirkulasjon.
  • Andre undersøkelser: MR- funn og hvor MR er tatt.

Før

​Dine forberedelser hjemme før operasjon

Er du frisk?

Før en operasjon skal du være frisk for å sørge for at sannsynligheten for komplikasjoner er så liten som mulig. Ta kontakt med oss dersom:

  • du har feber, forkjølelse, influensa eller omgangssyke
  • du har urinveisinfeksjon, eller mistenker infeksjon
  • du bruker antibiotika
  • du har tannverk eller pågående tannbehandling
  • du har sår, betennelse/infeksjon på kroppen, som f.eks. inngrodd negl eller lignende
  • du bruker blodfortynnende medisin

Dette er informasjon vi trenger å vite før en operasjon.

Er plagene dine blitt bedre?

Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner smertene ved at "kroppen leger seg selv» og da er det sjelden behov for kirurgi. Diskuter med fastlegen din om du fremdeles ønsker operasjon. Dersom du ikke føler du trenger operasjon kan du avbestille timen hos oss.

Aktivitet og hvile

Det anbefales som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta dagliglivets aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Sykmelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

Kosthold

Før operasjonen og i tiden etterpå er det viktig at du har et sunt og næringsrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får i deg rikelig med proteiner i ukene før operasjonen. Gode proteinkilder er kjøtt, fisk, melkeprodukter og egg. Få også i deg grønnsaker som inneholder rikelig med fiber og nødvendige vitaminer/mineraler.

Medisiner

Ved oppmøte på sykehuset skal du ta med deg dine faste medisiner i originalpakningen og en oppdatert medisinliste fra fastlegen din. Dette gjelder også inhalasjonsmedisiner, øyendråper, diabetesmedisiner med tilhørende utstyr og lignende. Bruk av medisiner står forklart i innkallingsbrevet ditt. Bruker du medisiner som blodfortynnende- eller antirevmatiske medisiner må det tas spesielle hensyn før operasjonen. Dette gjelder også for noen smertestillende.

Blodfortynnende medisiner

Noen blodfortynnende medisiner øker blødningsrisiko. Man må som regel slutte med dem noen dager før inngrepet. Bruker du blodfortynnende medisiner er det svært viktig at du ikke slutter med disse på egenhånd. Du vil få videre informasjon fra oss om dette.

Antirevmatiske medisiner

Noen medisiner mot revmatologiske sykdommer kan gi økt risiko for infeksjon. I innkallingsbrevet vil du får mer informasjon om hvilke dette gjeldet og hvordan du skal forholde deg.

Smertestillende- og betennelsesdempende medisiner

Du kan fortsette å benytte vanlige smertestillende som Paracetamol, Panodil, Pinex, Pinex forte, Paralgin, Paralgin Forte, Tramadol, Nobligan, og OxyNorm før operasjon. Betennelsesdempende medisiner som Ibux, Voltaren, Vimovo etc skal du ikke ta de siste 6 dagene før operasjonen. Hvis du bruker smerteplaster skal du ikke slutte med dette før innleggelsen.

Smertestillende du ikke skal ta siste uken før operasjon er:
Salisylsyrepreparater som for eksempel: Dispril, Albyl, Magnyl med flere.

Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med oss i god tid før operasjonen.

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

Røyking

Røyking anbefales ikke før og etter operasjon. Vi anbefaler deg derfor å slutte å røyke i 8 uker før operasjonen. For å gi kroppen de beste forutsetningene for å komme seg etter en operasjon bør du heller ikke røyke de 12 første ukene etter operasjon. Ved enkelte inngrep skal du slutte å røyke i et angitt antall uker før operasjon. Du vil få beskjed om hvor lenge du skal gå uten å røyke av legen på poliklinikken. Nikotinplaster, tyggegummi eller e-sigaretter kan være alternativer dersom du ikke klarer å slutte.

Røykestopp vil redusere faren for komplikasjoner betraktelig. Røyking fører til forsinket sårtilheling og kan føre til økt arrdannelse. Røyking hemmer også blodsirkulasjonen som øker risikoen for blodpropp. Dersom du får narkose kan røyking også føre til luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

Infeksjoner og antibiotikaresistente bakterier

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet på grunn av økt risiko for infeksjon i operasjonsområdet. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. Er du i tvil, ta kontakt med oss.

Ta kontakt med din fastlege for prøvetaking før din kontakt med sykehuset dersom du:

  • har jobbet ved eller vært behandlet på sykehus, legekontor eller hos tannlege utenfor Norge i løpet av de siste 12 måneder
  • har vært innlagt på sykehus der det pågikk utbrudd med ESBL, VRE eller MRSA
  • bor sammen med/overnattet hos noen som er eller har vært smittet av ESBL, VRE eller MRSA

Dersom prøven er positiv, ta kontakt med sykehuset slik at vi kan planlegge smitteforebyggende tiltak. Dette gjelder ikke dersom du allerede har tatt en prøve som var negativ. Ta uansett med prøvesvaret når du kommer til oss.

Hjelpemidler

Behovet for hjelpemidler vurderes individuelt. Vi anbefaler at du ordner med hjelpemidlene du trenger før operasjonen så det står klart til du kommer hjem. Aktuelle hjelpemidler som du kan låne fra hjelpemiddelsentralen i hjemkommunen din er toalettforhøyer, klosser for oppbygging av seng og høy stol (eller pute). Skohorn, strømpe-påtrekker og gripetang får du kjøpt på sykehuset.

Preoperativ poliklinikk (POPP)

Enkelte pasienter har tilleggssykdommer som kan ha betydning for hvilken bedøvelse som kan brukes, hvilken type operasjon vi skal utføre eller som gir økt risiko ved operasjon. Disse pasientene kaller vi helst inn til en preoperativ undersøkelse med anestesilege for en ekstra utredning/kontroll før operasjonsdagen.

Dagen før operasjon / Operasjonsdagen

Hygiene og påkledning

Alle pasienter skal dusje og vaske håret kvelden før operasjonen. Pasienter som legges inn samme dag som de skal opereres dusjer hjemme. Legges du inn på sykehuset dagen før operasjon dusjer du på sykehuset. Du skal spesielt vaske godt området hvor det skal opereres. Du skal ikke bruke krem eller sminke etter dusjing og frem til operasjonen.

Er du hjemme dagen før operasjonen skal du ta på deg rene og klær etter at du har dusjet og legge deg i rent sengetøy.

Du skal også ha kortklipte negler uten neglelakk. Akrylnegler må være nyfylte og shellakk må fjernes på grunn av hygiene og observasjoner under operasjonen.

Du må ta av alle piercinger og alt av smykker som halskjeder, ørepynt, armbånd og ringer før operasjonen.

Faste dagen før operasjon

Kvelden før operasjonen skal du faste fra midnatt for å unngå problemer i forbindelse med anestesi. Det betyr at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse, spise drops, tygge tyggegummi eller lignende fra kl. 24.00, og frem til operasjonen. Fra midnatt kl. 24.00 til 06.00 kan du drikke ca. 2 glass vann eller klar saft. Røykeplaster kan brukes. Tannpuss utføres som vanlig.

Før du reiser hjemmefra - huskeliste

Husk å pakke med deg medisinene dine i orginalpakning og en oppdatert medisinliste fra fastlegen din. Dersom det er tatt Røntgen/MR/CT-bilder, av området som skal opereres er det viktig at du innhenter bilder med beskrivelse og medbringer de på operasjonsdagen. Ta også med deg toalettsaker, behagelige klær og gode innesko.

Oppmøte på sykehuset

Du blir enten lagt inn på sykehuset dagen før operasjonen, eller samme dag. Informasjon om dette finner du i innleggelsesbrevet ditt. Du får et litt forskjellig opplegg på sykehuset avhengig av om du legges inn dagen før eller samme dag.

Ved oppmøte på sykehuset ber vi at du melder deg i resepsjonen når du kommer til sykehuset. Der får du informasjon om hvor du skal gå for å legges inn.

Før operasjonen får du en samtale med kirurgen, som undersøker deg, forklarer deg hva som skal gjøres og hva du kan forvente som resultat.

Det kan være lurt å ta med lesestoff, musikk eller annet som underholdning i ventetiden.

Under

Operasjonen utføres i narkose.

Kirurgisk metode

Vi kombinerer avstivningsoperasjon med avlastende inngrep i området hvor glidningen har oppstått. Vanligvis bruker vi bentransplantat som en posterolateral fiksasjon i kombinasjon med instrumentarie (metall) eller interkorporal implantat (burinnsetting med miniåpen teknikk). I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke bentransplantasjon alene, da må du bruke korsett i 4 måneder etter operasjonen.

Operasjonen varer normalt fra 2-4 timer.

Det kan bli lagt inn dren og urinveiskateter, disse blir vanligvis fjernet samme dag eller dagen etter operasjonen.

Operasjonsdagen blir du liggende på ryggen i minst 3 timer for å komprimere såret. Etter hvert kan du legge deg på siden.

Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. Normal blir du værende på sykehuset i 3 til 5 dager etter operasjon.

Før hjemreise

Aktivitet og hvile

Operasjonsdagen blir du liggende på ryggen i minst 3 timer for å komprimere såret. Etter hvert kan du legge deg på siden. Dagen etter operasjon får du hjelp til å stå opp av sengen og kan støtte deg til en prekestol. Hver klokketime bør du gjøre små øvelser for å stimulere blodsirkulasjon. Du vil få hjelp til å finne gode hvilestillinger.

Så fort du kan bør du være oppe av sengen flere ganger daglig (med eller uten hjelp). Gå heller flere korte turer til å begynne med, fremfor å være oppe lengst mulig. Du kan prøve deg frem med sitting, i korte perioder til å begynne med. Du skal sitte høyt med åpen vinkel i hoften. Du får hjelp og istruksjon til hvordan du skal gjøre dette.

​Smertebehandling

Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som trappes gradvis ned.

Veiledning av fysioterapeut

Du får instrukser fra fysioterapeut om hvordan du skal snu deg i sengen, komme deg inn og ut av sengen og hvordan du skal forebygge blodpropp. Du får også veiledning i (noen) øvelser du skal gjøre hjemme for å aktivisere og styrke ryggens muskulatur. Ellers anbefales det at du gjør generelle aktiviteter som f.eks. gåturer, for å komme i form. Du kan begynne hos fysioterapeut etter 6 uker.

Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter utreise.

Sykmelding

Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi maksimum fire uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.

Hjelpemidler

Behovet for hjelpemidler vurderes individuelt. Aktuelle hjelpemidler kan være toalettforhøyer, klosser for oppbygging av seng, høy stol (eller pute), gripetang og strømpe-påtrekker. De fleste hjelpemidler kan du låne fra hjelpemiddelsentralen i hjemkommunen din.

Etter hjemereise

Sitte

Du skal sitte høyt på stol, sengekant og på toalett de første 2 månedene etter operasjon. Det er for å unngå at du krummer korsryggen. Det er viktig at du er tilnærmet like oppreist som når du går eller står. Støtt gjerne korsryggen med en pute. Etter noen måneder skal du gradvis venne deg til normal sittehøyde.

Trening og aktivitet

Etter operasjonen bør ikke ryggen utsettes for store belastninger. Unngå løp og hopp, tunge løft (over 2 kg), aktiviteter som krever mye bevegelse av korsryggen eller aktiviteter som tar lang tid å gjennomføre.  Det anbefales derimot å være i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig. 

Det er viktig at du bruker tid på å tilvenne kroppen nye aktiviteter og økende aktivitetsnivå. For å opprettholde god ryggfunksjon er det viktig å fortsette å trene og være i aktivitet. Følg øvelser og råd fra fysioterapeut om aktiviteter og trening. Dersom du blir sliten eller får smerter kan det være bedre å legge seg ned enn å sitte. Pausene trenger ikke være lengre enn 5-10 minutter.

Smertereaksjon

De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring. Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av sykepleier før du reiser hjem. 

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg bør du ta kontakt  med oss.

Faste medisiner

Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, eks. Marevan, avtales dette spesielt.

Infeksjon

Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.

Røyking

Det er viktig at du ikke røyker opp til 12 uker etter operasjonen. Røyking øker risiko for forsinket eller manglende tilheling, som kan medføre behov for reoperasjon.

Dusje/bade

Du kan dusje når du føler deg klar for det. Du har fått dusjtett bandasje på såret på sykehuset. Vent med å bade til etter at stingen er fjernet. 

Bandasje og blødning

Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den skal skiftes dersom den er gjennomblødd. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning legg på ny, tørr, steril bandasje. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig. 

Sting

Stingene fjerner du hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.

Bilkjøring

Bilkjøring anbefales ikke før du har full styrke og kontroll over ryggen/bena og reaksjonsevnen er intakt. Veitrafikklovens regler gjelder.

 

Kontroll

Det avtales postoperativ kontroll etter 4 måneder hos fysioterapeut, og røntgenkontroll etter 12 måneder. Ved behov kan det avtales en konsultasjon med ortoped.

Vær oppmerksom

Vær også oppmerksom på nedsatt muskelkraft og/eller problemer med vannlating eller nummenhet i skrittet. Da må du også ta kontakt med sykehuset.

Kontaktinformasjon

Adkomst og transport

​For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.

Adkomst ved bil

Kjør E18 til Sandvika, ta av og følg E16 mot Hønefoss. Følg så skilting mot sykehusene. Martina Hansens Hospital ligger til høyre for Bærum sykehus.

Kollektivtransport

Du kommer deg lett fra Oslo med tog eller buss til Sandvika. Fra Sandvika kan du ta taxi eller buss nr. 215 i retning Kolsås til busstoppet Bærum sykehus. Når du går av bussen så ligger hospitalet til venstre for busstoppet.

Tog og bussruter i Bærum

Parkering

Parkering for besøkende

På hospitalets område finnes det parkeringsplasser som kan disponeres av besøkende mot parkeringsavgift 20 kr i timen, mandag til fredag mellom 07.00 til 17.00. 

Det kan i visse perioder være vanskelig å finne parkeringsplasser ved hospitalet. Derfor er det viktig at du beregner god tid. Kommer du for sent til timen, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag. Ring sentralbordet på 67 500 800, hvis du blir forsinket slik at de kan varsle avdelingen.

Gratis mellom kl. 17.00 til 07.00 og i helger

Det er gratis å parkere på gjesteparkeringsområdet til hospitalet mellom kl. 17.00 til 07.00 mandag til fredag og hele døgnet lørdag og søndag.

HC-parkering

Det finnes 7-p-plasser for funksjonshemmede til venstre for hovedinngangen til hospitalet.

Praktisk informasjon

Apotek, kiosk og matservering

Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen.

Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.

Avbestille eller endre time

Hvis du skal avlyse eller endre time, må du gjøre det senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag, må du avbestille eller endre den senest fredagen før.                                

Hvordan avbestille eller endre time

Bestille time

Martina Hansens Hospital trapper gradvis opp sin planlagte aktivitet med polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Hvor mye kapasitet klinikkene vil ha til planlagt aktivitet vil avhenge av  utviklingen av pandemien, tiltak og behovet til Vestre Viken.

Mer om opptrapping av planlagt aktivitet

Generell informasjon om bestilling av time

Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).

   Hvordan bestille time

Besøkstider og adgangskontroll

Etter krav fra nasjonale helsemyndigheter for å begrense koronasmitte, innfører MHH adgangskontroll inn til hospitalet.

Kun pasienter med planlagt time, pårørende til pasienter som trenger ledsager/assistanse eller pårørende til barn inntil 18 år og ansatte får besøke hospitalet.

Mer om adgangskontroll 

Vi beklager ulempen det medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasientene våre!  

Betaling

​Betale en egenandel

Ved time til undersøkelse eller behandling må du betale en egenandel.

Mer om egenandel på helsenorge.no

Andre betalingsordninger

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale hele behandlingen selv.

Mer om ulike betalingsordninger

Fritak fra egenandel

Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.  

Mer om frikort hos helsenorge.no

Betaling med bankkort

Vi tar ikke i mot kontanter og ønsker at elektronisk betaling er hovedregel. Vi ber derfor om at du tar med bankkort når du møter hos oss. Dersom du ikke kan betale med bankkort kan vi sende faktura via posten.

Egenerklæring - Helseopplysninger

Pasienter som skal opereres ved hospitalet må fylle ut et egenerklæringsskjema om helseopplysninger. Vi ber om at du å tar med utfylt egenerklæringsskjema til timen din hos oss. 

Skjemaet på norsk og engelsk finner du her:

Egenerklæring - Helseopplysninger

Self Declaration - Health Information

Forbedring eller ros

​Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital.  Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 823, 1306 Sandvika.

Når du sender oss e-post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten din og videresender den til rett person eller avdeling.

Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.

Gebyr hvis du ikke møter

​Dersom du ikke møter opp til timen uten å ha avbestilt, eller du har avbestilt timen for sent kan du måtte betale et gebyr. Husk å avbestille senest 24 timer (kun virkedager) før oppsatt tidspunkt for å unngå gebyr.

Mer om avlyse og endre time

Hindre smitte

​Koronaviruset (Covid-19)

Mer om hva du skal gjøre som pasient og besøkende hos oss

Antibiotikaresistente bakterier

Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.

Kjæledyr og servicehunder

​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

Minibank

​Hospitalet har ikke minibank. Du kan ta ut penger i kiosken på Bærum sykehus.

Oppmøte - tidspunkt og sted

​Informasjon om når og hvor du skal møte opp på hospitalet finner du i timebrevet ditt.

Overnatting

​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende. Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

Reiseutgifter

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

For å hundre spredning av koronaviruset (Covid-19) oppfordres det til å ikke bruke offentlig transport hvis du ikke må. Hvis du kan kjøre selv, eller bli kjørt til behandling oppfordrer Pasientreiser deg til å gjøre dette.

Mer om pasientreiser

Generelt om pasientreiser

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les hva du må gjøre for å få dekket utgifter

Rettigheter

​Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Mer om dine rettigheter som pasient eller pårørende

Røykfritt sykehus

​Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet. 

Det kun tillatt å røyke på anviste røykeplasser. Røykeplassen finner du på enden av HC-parkeringen og skal være godt merket.

Treningsbassenget

​Treningsbassenget er et tilbud for mennesker med plager i muskel- og skjelettapparatet. Tilbudet er tilpasset til de pasientgruppene som hospitalet behandler.

Bassenget ble midlertidig stengt mandag 9. mars som følge av utviklingen av koronasituasjonen.

Mer om treningsbassenget 

Ventetider

Informasjon om ventetider finner du på helsenorge.no:

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Ventetidene for MHH finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.

Wifi - Trådløs nettverk / Gjestenett

​Slik kobler du til trådløst nettverk

  1. Koble deg på nettverket "SykehusGjest".

  2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

  3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.

Fant du det du lette etter?