Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Spondylolistese, operasjon
Spondylolistese er en forskyvning av en ryggvirvel i forhold til den neste, noe som hyppigst forekommer nederst i ryggen (lumbalkolumna), og aller hyppigst mellom ryggvirvel L4 og L5. Det er flere årsaker til at dette kan oppstå, blant annet aldersforandringer (degenerativ spondylolistese) utviklingsfeil (istmisk spondylolistese), brudd eller tidligere kirurgi. Tilstanden kan også forekomme i nakken (cervikalcolumna).
Spondylolistese kan inndeles etter årsak og alvorlighetsgrad
Degenerativ spondylolistese
er vanligst og oppstår på grunn av aldersmessige forandringer i flere strukturer i ryggen og endringer i fasettleddene i ryggen. Denne formen forekommer oftere hos kvinner, personer eldre enn 50 år og er vanligere hos enkelte folkegrupper.
Istmisk spondylolistese
er forårsaket av en defekt i bakre del av virvelbuen som oppstår i 6- til 16-årsalderen, men blir ofte ikke erkjent før i voksen alder.
Patologisk spondylolistese
er forårsaket av enten infeksjon eller tumor.
Postoperativ spondylolistese
er et resultat av svekkelse i bakre bue etter tidligere kirurgi.
Traumatisk spondylolistese
er sjelden og forekommer som et resultat av brudd i den benede buen som omgir spinalkanalen.
Dysplastisk spondylolistese
er et resultat av medfødt anatomisk avvik i fasettleddene.
Inndeling etter alvorlighetsgrad
Klassifikasjonen beskriver prosent glidning av en virvel i forhold til den neste:
grad I: 0–25 prosent
grad II: 25–50 prosent
grad III: 50–75 prosent
grad IV: 75–100 prosent
grad V: større enn 100 prosent (virvelen har glidd ut på fremsiden)
Dette er den vanligste formen for spondylolistese og sees som oftest sammen med lumbal spinal stenose (se Lumbal spinal stenose). Degenerativ spondylolistese vil kunne bidra til at plassforholdene for nervene i ryggmargskanalen blir trangere.
Årsak
Aldersmessige forandringer og sannsynligvis en genetisk disposisjon medfører forandringer i skiven, leddbånd og fasettleddene mellom virvlene. En slik glidning kalles degenerativ spondylolistese og det foreligger da ingen defekt i benet bak i virvelbuen. Det vanligste nivå i ryggen er L4/L5.
Symptomer
En degenerativ spondylolistese kan være symptomfri og et tilfeldig funn dersom man tar MR- eller CT-bilde av ryggen. De vanligste symptomene opptrer i forbindelse med en samtidig lumbal spinal stenose (trang ryggkanal). Ryggsmerter med samtidig utstrålende smerter/nummenhet/prikkinger og eventuell tyngdefornemmelse i bena, spesielt ved stående stilling og gange, er de typiske symptomer. Bøying av ryggen fremover vil kunne gi symptomlindring.
Forekomst
Degenerativ spondylolistese forekommer oftest hos kvinner og hos cirka 5 prosent av normalbefolkningen over 50 år.
Diagnostikk
Pasientens sykehistorie og symptomer er viktigst for å stille diagnosen. Ofte er det imidlertid lite å finne ved klinisk undersøkelse. Diagnosen kan bekreftes ved en MR-undersøkelse. Det er viktig å vite at en lumbal spondylolistese med samtidig lumbal spinal stenose ikke trenger å gi symptomer. En røntgenundersøkelse i stående stilling, med eventuelle bøy- og strekkbilder, kan være aktuell for å utelukke forskyvning av virvlene. Dersom en slik forskyvning foreligger, vil det være aktuelt å vurdere en samtidig avstivning.
Behandling
Degenerativ spondylolistese med samtidig spinal stenose kan behandles kirurgisk dersom symptomene er betydelige og vedvarende. Hos de fleste pasienter kan denne tilstanden behandles med en enkel dekompresjon som ved lumbal spinal stenose. Det benyttes en liten åpning i huden der man benytter mikroskop og spesielle instrumenter og lager bedre plass i ryggkanalen. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å gjøre en samtidig avstivning med skruer og plater.
Prognose
Tilstanden kan være stabil i lange perioder eller med en langsom forverring av symptomene. Etter kirurgisk behandling oppnår cirka 2 av 3 pasienter en betydelig bedre funksjon og livskvalitet.
Istmisk spondylolistese er en glidning forover av en virvel i nedre del av ryggen (lumbalkolumna) på bakgrunn av en defekt (spondylolyse) av den benete buen i bakre del av virvellegemet. Tilstanden kan føre til smerter i ryggen og i beina.
Årsak
Ved istmisk spondylolistese glir en ryggvirvel forover på en annen fordi det foreligger en defekt i et område (istmus) av den benete buen i bakre del av virvellegemet. I cirka 85 prosent av tilfellene oppstår denne benete defekten i den nederste virvelen i lenderyggen slik at virvelen glir forover i forhold til korsbenet (L5/S1).
Den benete defekten i virvelbuen (spondylolysen) ved istmisk spondylolistese er ikke medfødt, men oppstår i løpet av barne-/ungdomsårene, og både genetiske og mekaniske forhold antas å medvirke til at defekten oppstår.
Symptomer
Symptomene ved istmisk spondylolistese varierer fra ingen symptom til uttalte smerter i nedre del av lenderyggen, og/eller utstrålende smerter i bena på grunn av avklemming av nerverøtter som passerer ut fra ryggsøylen i nivået for glidning (som regel L5-røttene). Det kan være vanskelig å skille symptomer fra langvarige korsryggsmerter uten sikker påvist årsak (uspesifikke korsryggsmerter). En bendefekt i buen uten glidning kan også være årsak til ryggsmerter, men vil ikke gi nerveavklemming med smerter nedover bena.
Forekomst
En slik bendefekt i buen foreligger hos cirka 5 prosent av voksne personer i Norge. En spondylolistese av større eller mindre grad inntreffer antakelig hos cirka halvparten av disse. Glidningen vil som regel inntreffe i barne- og ungdomsårene. Glidning av betydning skjer sjelden etter at personen er utvokst. Symptomene kan imidlertid oppstå eller forverres i voksen alder på grunn av aldersforandringer som fører til sammenfall av mellomvirvelskivene og forandringer i ben og bindevev.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved bildeundersøkelser. Utviklingen av istmisk spondylolistese er en gradvis prosess som starter med en defekt i benet i buen som over tid kan utvikle seg til en glidning. Hvilke undersøkelser som er nødvendige for å påvise defekt i ben og eventuell glidning, vil variere. Ved liten eller ingen glidning kan det være nødvendig med MR-, CT- eller isotopundersøkelser for å kartlegge tilstanden. Ved større glidning vil tilstanden påvises på vanlig røntgenundersøkelse. En kan ved større glidning også se eller kjenne at ryggtaggene bak i ryggens midtlinje har forskjøvet seg i forhold til hverandre.
Behandling
Dersom istmisk spondylolistese medfører langvarige og uttalte symptomer som ikke lar seg behandle på annet vis, er operativ behandling et alternativ. Ved operasjon for istmisk spondylolistese vil en som regel utføre avstivning (fusjon) mellom ryggvirvlene hvor glidningen har inntruffet. Ofte kombineres dette med dekompresjon av nerverøttene som ligger i klem. Ulike operasjonsmetoder benyttes. I de fleste tilfeller anvendes skruer og plater, eventuelt kombinert med bur i skiverommet mellom virvlene, for å øke sannsynligheten for at en oppnår en god avstivning.
En operasjon for istmisk spondylolistese vil derfor oftest innebære et relativt omfattende inngrep. Hos voksne er operasjon bare nødvendig hvis symptomene er uttalte. Om det oppstår en stor glidning i barne- eller ungdomsalder vil operasjon som regel være nødvendig for å lindre symptomer og unngå ytterligere glidning. Det er sjelden nødvendig å utføre operasjon for bendefekt i buen uten glidning. Hos barn anbefales kontroll av tilstanden fram til barnet et utvokst, for å fange opp de individene som utvikler store glidninger.
Prognose
I mange tilfeller vil en istmisk spondylolistese gi få eller ingen symptomer. Det er da ikke nødvendig med noen form for restriksjoner når det gjelder belastning eller bruk av ryggen. En del vil oppleve gradvis økende symptomer med økende alder. Det er svært sjelden det oppstår muskelsvekkelse i bena på grunn av nerveavklemming ved denne tilstanden. Ifølge data fra Norsk kvalitetsregister for ryggkirurgi rapporterer 60-70 prosent av dem som er operert for tilstanden at de er helt bra eller mye bedre, ett år etter operasjonen.
Hos barn og ungdom vil symptomer fra bendefekt i buen ofte være forbigående om en avlaster fra smertefull aktivitet i en periode når symptomene oppstår (3 måneder anbefales). Defekten i benet vil i en del tilfeller forsvinne. Hos noen få oppstår spondylolistese i en slik grad at operasjon er nødvendig i barne- og ungdomsalder.
Henvisning og vurdering
Henvisningen blir sendt fra fastlegen til spesialist ved sykehuset, som vurderer denne.
Radiologiske undersøkelser, sammen med sykehistorie, er viktig for spesialisten som vurderer din tilstand.
En nevrologisk undersøkelse er nødvendig for å si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket.
Sammenstilling av kliniske funn, bildediagnostikk og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av videre behandling.
Pasienter med istmisk spondylolistese får gjerne vurdering og behandling med fysioterapi først. Smertestillende medisiner er aktuelt, injeksjoner med steroider tilbys enkelte steder, men er ikke så vanlig i Norge ved denne tilstanden. Hos noen kan det også være aktuelt å forsøke et spesialtilpasset korsett som smertelindring.
Ved degenerativ spondylolistese med spinal stenose kan kirurgisk behandling være aktuelt, og dette er en av de vanligste årsakene til kirurgisk behandling.
Før
Forberedelser før operasjon
Når det er klart at du skal opereres, skal du gjennom noen forberedelser. For å være mest mulig forberedt og for å unngå komplikasjoner er det er viktig at du setter deg inn i hva du skal gjøre før operasjonen.
Vi kombinerer avstivningsoperasjon med avlastende inngrep i området hvor glidningen har oppstått. Vanligvis bruker vi bentransplantat som en posterolateral fiksasjon i kombinasjon med instrumentarie (metall) eller interkorporal implantat (burinnsetting med miniåpen teknikk). I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke bentransplantasjon alene, da må du bruke korsett i 4 måneder etter operasjonen.
Operasjonen varer normalt fra 2-4 timer.
Det kan bli lagt inn dren og urinveiskateter, disse blir vanligvis fjernet samme dag eller dagen etter operasjonen.
Operasjonsdagen blir du liggende på ryggen i minst 3 timer for å komprimere såret. Etter hvert kan du legge deg på siden.
g_91922612_c67a_40f6_a4ea_a97f27a2136c
Etter
Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du i noen timer, før du blir kjørt til sengepost. Normal blir du værende på sykehuset i 3 til 5 dager etter operasjon.
Aktivitet og hvile
Operasjonsdagen blir du liggende på ryggen i minst 3 timer for å komprimere såret. Etter hvert kan du legge deg på siden. Dagen etter operasjon får du hjelp til å stå opp av sengen og kan støtte deg til en prekestol. Hver klokketime bør du gjøre små øvelser for å stimulere blodsirkulasjon. Du vil få hjelp til å finne gode hvilestillinger.
Så fort du kan bør du være oppe av sengen flere ganger daglig (med eller uten hjelp). Gå heller flere korte turer til å begynne med, fremfor å være oppe lengst mulig. Du kan prøve deg frem med sitting, i korte perioder til å begynne med. Du skal sitte høyt med åpen vinkel i hoften. Du får hjelp og istruksjon til hvordan du skal gjøre dette.
Smertebehandling
Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som trappes gradvis ned.
Veiledning av fysioterapeut
Du får instrukser fra fysioterapeut om hvordan du skal snu deg i sengen, komme deg inn og ut av sengen og hvordan du skal forebygge blodpropp. Du får også veiledning i (noen) øvelser du skal gjøre hjemme for å aktivisere og styrke ryggens muskulatur. Ellers anbefales det at du gjør generelle aktiviteter som f.eks. gåturer, for å komme i form. Du kan begynne hos fysioterapeut etter 6 uker.
Det er vanligvis ikke nødvendig med opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter utreise.
Sykmelding
Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi maksimum fire uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.
Hjelpemidler
Behovet for hjelpemidler vurderes individuelt. Aktuelle hjelpemidler kan være toalettforhøyer, klosser for oppbygging av seng, høy stol (eller pute), gripetang og strømpe-påtrekker. De fleste hjelpemidler kan du låne fra hjelpemiddelsentralen i hjemkommunen din.
Sitte
Du skal sitte høyt på stol, sengekant og på toalett de første 2 månedene etter operasjon. Det er for å unngå at du krummer korsryggen. Det er viktig at du er tilnærmet like oppreist som når du går eller står. Støtt gjerne korsryggen med en pute. Etter noen måneder skal du gradvis venne deg til normal sittehøyde.
Trening og aktivitet
Etter operasjonen bør ikke ryggen utsettes for store belastninger. Unngå løp og hopp, tunge løft (over 2 kg), aktiviteter som krever mye bevegelse av korsryggen eller aktiviteter som tar lang tid å gjennomføre.
Det anbefales derimot å være i mest mulig normal bevegelse. Gå turer, vær i aktivitet og beveg deg så naturlig som mulig.
Det er viktig at du bruker tid på å tilvenne kroppen nye aktiviteter og økende aktivitetsnivå. For å opprettholde god ryggfunksjon er det viktig å fortsette å trene og være i aktivitet. Følg øvelser og råd fra fysioterapeut om aktiviteter og trening. Dersom du blir sliten eller får smerter kan det være bedre å legge seg ned enn å sitte. Pausene trenger ikke være lengre enn 5-10 minutter.
Smertereaksjon
De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt en gradvis bedring. Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av sykepleier før du reiser hjem.
Feber
Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg bør du ta kontakt med oss.
Faste medisiner
Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, eks. Marevan, avtales dette spesielt.
Infeksjon
Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.
Røyking
Det er viktig at du ikke røyker opp til 12 uker etter operasjonen. Røyking øker risiko for forsinket eller manglende tilheling, som kan medføre behov for reoperasjon.
Dusje/bade
Du kan dusje når du føler deg klar for det. Du har fått dusjtett bandasje på såret på sykehuset. Vent med å bade til etter at stingen er fjernet.
Bandasje og blødning
Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den skal skiftes dersom den er gjennomblødd. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning legg på ny, tørr, steril bandasje. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig.
Sting
Stingene fjerner du hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.
Bilkjøring
Bilkjøring anbefales ikke før du har full styrke og kontroll over ryggen/bena og reaksjonsevnen er intakt. Veitrafikklovens regler gjelder.
Det avtales postoperativ kontroll etter 4 måneder hos fysioterapeut, og røntgenkontroll etter 12 måneder. Ved behov kan det avtales en konsultasjon med ortoped.
Vær oppmerksom
Det kan oppstå komplikasjoner ved alle kirurgiske inngrep. De vanligste komplikasjonene er blødning (siving fra operasjonssåret), blodpropp eller infeksjon. Som oftest er komplikasjonene sjeldne og kan behandles.
Vanlige tegn på blodpropp: Hoven, rød og/eller vond legg/arm
Vanlige tegn på infeksjon: Rødt, hovent, irritert sår med siving fra såret, feber og økende smerter.
Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du har tegn til infeksjon. Ved tegn til blodpropp ta kontakt med legevakt.
Vær også oppmerksom på nedsatt muskelkraft og/eller problemer med vannlating eller nummenhet i skrittet. Da må du også ta kontakt med sykehuset eller fastlege/legevakt.
Martina Hansens Hospital ligger en kort kjøretur fra Sandvika togstasjon. Fra togstasjonen i Sandvika tar det omtrent 30 minutter å gå. Du kan ta taxi eller buss nr. 215A eller 215B i retning Kolsås. Stoppestedet heter "Bærum sykehus".
Adressen til hospitalet er Dønskiveien 8, 1346 Gjettum. Kjør E18 til Sandvika, ta av og følg E16 mot Hønefoss. Følg så skilting mot sykehusene. Martina Hansens Hospital ligger til høyre for Bærum sykehus.
Parkering for besøkende - betaling (man-fre 06-17)
På hospitalets område finnes det 55 parkeringsplasser (herav 6 HC og 6 ladeplasser) innen 50-100 meter fra bygget som kan disponeres av pasienter, pårørende og andre besøkende.
Det kan i visse perioder være vanskelig å finne parkeringsplasser, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.
Det er viktig at du beregner god tid. Kommer du for sent til timen, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag. Hvis du blir forsiket kan du ringe sentralbordet på 67 500 800, slik at de kan varsle avdelingen.
Parkeringstid og betaling
Besøkende kan parkere på gjesteparkeringsområdet mot parkeringsavgift, mandag til fredag mellom kl. 06.00 til 17.00. Se skilting der du parkerer.
Martina Hansens Hospital har Aimo Park som leverandør av parkeringstjenester. Du kan betale med kort i parkeringsautomat og appen EasyPark. Det er egne priser for betaling i EasyPark-appen.
Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten. Parkering er gratis på plasser merket med HC dersom du er bevegelseshemmet og har gyldig og synlig oblat. Dersom det ikke er ledig HC-plass kan du parkere på vanlig parkeringsplass og trenger ikke betale så fremt du har gyldig og synlig oblat i frontruten.
Ladeplasser / El-bil parkering
Hospitalet har 6 p-plasser med lademuligheter mandag til fredag mellom kl. 06.00 til 17.00. Strømmen er kun på i avgiftsperioden. Ladeplassene er skiltet. Ved parkering på ladeplasser må du betale parkeringsavgift på lik linje med ordinære parkeringsplasser. Det er gratis å lade og det er ingen ladeplikt for å parkere på ladeplassene.
Kontrollavgift (parkeringsbot)
Parkerer du utover tillatt tid/betalt tid vil du bli ilagt kontrollavgift, ikke ny kortbelastning eller lignende. Mottar du en kontrollavgift du er uenig i må du selv ta kontakt med Aimo Park.
Parkering for ansatte
Hospitalet har egne parkeringsordninger for ansatte. Ansatte finner informasjon om parkeringsordninger og reglement på intranett.
Hvis du av helsemessige eller trafikale årsaker ikke kan reise med offentlig transport, kjøre selv eller bli kjørt, kan du ha rett på en rekvirert reise. Det betyr at ditt lokale pasientreisekontor organiserer reisen for deg, og velger det transportmiddelet som er mest hensiktsmessig
Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.
Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen.
Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.
Hospitalet har dessverre ikke minibank. Nærmeste sted for uttak av penger er i kiosken på Bærum sykehus.
Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:
Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00.
Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.
Innlagte pasienter kan som hovedregel få besøk av inntil to besøkende om gangen. Er det ønskelig med flere besøkende må dette avklareres med avdelingen i forkant av besøket.
Andre hensyn - gaver til pasienter
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster.
Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.
Informasjon om når og hvor du skal møte opp finner du i timebrevet ditt.
For å unngå gebyr må du gi beskjed senest 24 timer før. Er timen din på en mandag, må du gi beskjed senest fredagen før. Har du time etter en helligdag må du avbestille siste ukedag før helligdagen.
Enkelte pasientgrupper er fritatt for egenandel. Dersom du er fritatt fra betaling av egenandel må fu ta med deg dokumentasjon på dette. Selv om du er fritatt fra egenandel kan du bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen. Ta med frikort hvis du har. Frikort får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.
Vi tar ikke i mot kontanter. Du kan betale med bankkort eller vi kan sende faktura hjem til deg i posten.
For å unngå gebyr må du gi beskjed senest 24 timer før. Er timen din på en mandag, må du gi beskjed senest fredagen før. Har du time etter en helligdag må du avbestille siste ukedag før helligdagen.
Avbestiller du timen for sent må du betale gebyr. Møter du ikke opp til timen uten å avbestille vil du motta gebyr for manglende oppmøte/avbestilling.
Du kan fritt velge oss som ditt behandlingssted og kun betale egenandel som ved et offentlig sykehus. Du trenger kun en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut).
Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende.
Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus.
Dersom du skal overnatte på hotell før operasjon anbefaler vi at du bestiller rom med dusj. Mange standardrom har kun badekar.
Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.
Alle landets sykehus er røykfrie. Det betyr at det er et totalforbud mot å røyke innendørs. Det er heller ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene til hospitalet.
Det kun tillatt å røyke på anvist røykeplass.
Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.
Vi setter pris på dine meninger og tilbakemeldinger på møtet ditt med Martina Hansens Hospital. Du kan sende en generell tilbakemelding via epost: postmottak@mhh.no eller gjennom post til: Postboks 13, 1342 Gjettum.
Når du sender e-post eller post til hospitalet, er det dokumentsenteret som mottar e-posten/posten din og videresender den til rett funksjon/avdeling.
Viktig informasjon: Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger per e-post, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger. Hvis du sender slik informasjon via e-post, registrerer vi det i saks- og pasientbehandlingssystemet, men hospitalet kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten din.
Antibiotikaresistente bakterier
Du må gi beskjed til hospitalet om du tidligere har hatt antibiotika resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL). Dersom du har arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på sykehus eller legevakt utenfor Norden de siste 12 månedene, må du be fastlegen din teste deg for disse bakteriene. Fastlegen sender svaret videre til oss.
Informasjon om ventetider finner du på Helsenorge:
Ventetidene til hospitalet finner du ved å søke på Martina eller søke etter ønsket behandling.
Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling ved offentlig sykehus. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.
Som pasient og pårørende har du flere rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.
På grunn av allergier ønsker vi ikke avskårne blomster på pasientrommene. Ønsker du å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient setter vi pris på om du velger noe annet enn blomster.
