Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Prolaps i ryggen – kirurgi

I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR-bilder for å se om det er prolaps i ryggen. MR-bilder, sammen med sykehistorie, er viktig for spesialisten som vurderer tilstanden din.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av sykehistorie, MR-bilder og den kliniske undersøkelsen gir grunnlag for vurdering av henvisning.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
    • detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • svikt, låsninger eller tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse:
    • bevegelsesutslag? hevelse? kraft? nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • resultat av bildediagnostikk (MR), når og hvor er dette utført?
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

​Forberedelser før operasjon

Når det er klart at du skal opereres, skal du gjennom noen forberedelser. For å være mest mulig forberedt og for å unngå komplikasjoner er det er viktig at du setter deg inn i hva du skal gjøre før operasjonen.
Les viktige forberedelse før dagkirurgi
 
Det ​står i timebrevet ditt om du skal opereres dagkirurgisk eller legges inn på sykehuset.​


Under

Inngrepet blir utført i narkose.

Vi benytter en mikrokirurgisk teknikk der vi bruker mikroskop og opererer gjennom et 2–4 cm langt hudsnitt på ryggen. Under operasjonen skyver vi nerven til side og fjerner prolapsen.

Operasjonstiden varierer, men er vanligvis cirka 45–60 minutter.

Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til oppvåkningsavdelingen. Der blir du frem til utskrivning eller overføring til sengepost. Dette avtaler vi med deg før operasjonen.

Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om du har lite smerter, anbefaler vi at man ikke er for aktiv de første dagene. Vanlig aktivitet med kortere hvileperioder er anbefalt de første dagene.  

Smertebehandling
Det er vanlig å oppleve noe smerte i dagene etter operasjonen. Du vil få smertestillende medisiner som du gradvis skal trappes ned fra.    

Veiledning av fysioterapeut
Du vil få veiledning og informasjon av fysioterapeut om hvordan du skal forholde deg til den nyopererte ryggen. Dette inkluderer også noen øvelser du skal gjøre hjemme de første ukene.  Du kan begynne hos fysioterapeut der du bor etter 6 uker. 

Det er ikke nødvendig med opptrening på en rehabiliteringsinstitusjon etter utskrivning.  

Sykmelding
Dersom du trenger sykmelding får du med deg det når du reiser hjem. Vi kan gi maksimum fire uker. Trenger du videre sykmelding må du ordne det hos fastlegen din.  


Trening og aktivitet
Det er viktig å opprettholde god balanse mellom trening og hvile i flere uker fremover. Lytt til kroppen. For mye aktivitet kan gi økt irritasjon eller smerter, for lite aktivitet kan medføre redusert kondisjon, lengre rehabilitering og nedsatt funksjon.  Du bør ta hensyn til ryggen for å sikre tilhelingen best mulig. Du skal være forsiktig med løfting/bæring/vridninger og unngå støtbelastninger som løp og hopp. Det er imidlertid viktig at du er oppegående i økende grad og holder deg i aktivitet ved å gå turer, også utendørs. Velg gjerne stødig skotøy med støtabsorberende såler. 
 
Det er viktig å bruke tid til å tilvenne kroppen nye aktiviteter og økende aktivitetsnivå. Det er også viktig at du tar hensyn til smerte/ubehag og tretthet i det opererte området. Det er normalt at plagene varierer en del etter operasjonen. Det kan være lurt å legge seg ned når man hviler fremfor å sitte. Pausene trenger ikke vare mer enn 10-15 min.  
 
For å opprettholde god ryggfunksjon er det viktig å fortsette å trene og å være i aktivitet. Husk at opptrening skal ta tid og at kroppen liker bevegelse og variasjon.
 
Smertereaksjon
De fleste vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder.   Det er også vanlig å kunne kjenne noe utstråling i perioder de første fire uker etter operasjon. Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av sykepleier før du reiser hjem.  
 
Feber
Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. 
 
Faste medisiner
Du kan gjenoppta ordinær medisinering etter operasjonen. Dersom du bruker blodfortynnende, eks. Marevan, avtales dette spesielt.
 
Infeksjon
Det er uvanlig at det blir infeksjon i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen. 
 
Røyking
Det er viktig at du ikke røyker opp til 12 uker etter operasjonen. Røyking øker risiko for forsinket eller manglende tilheling, som kan medføre behov for reoperasjon.
 
Dusje/bade
Du kan dusje når du føler deg klar for det. Du har fått dusjtett bandasje på såret på sykehuset. Vent med å bade til etter at stingene er fjernet.  
 
Bandasje og blødning
Bandasje kan sitte på helt til du fjerner stingene hos fastlegen. Den skal skiftes dersom den er gjennomblødd. Blødningsfaren er størst de første 3 dagene. Ved behov for skiftning legg på ny, tørr, steril bandasje. Vask hendene før skiftning. Vask eller rens av såret er ikke nødvendig. 
 
Sting
Sting fjerner du hos fastlegen din 2-3 uker etter operasjonen.   
 
Bilkjøring
Bilkjøring anbefales ikke før du har full styrke og kontroll over ryggen/bena og reaksjonsevnen er intakt. Veitrafikklovens regler gjelder.

Det er normalt ikke behov for kontroll på sykehuset etter en prolapsoperasjon.

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det fare for blødninger og sårinfeksjon. Skade på nerver er meget sjeldne komplikasjoner.

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Får du høyere feber enn 38,5 grader, eller at temperaturen ikke stabiliserer seg etter 2 dager, ta kontakt med fastlege eller legevakt.

Skulle noe av det følgende oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt:

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes en stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).
Sist faglig oppdatert 06.03.2025

Kontakt

Ortopedisk avdeling

Kontakt Ortopedisk avdeling

Oppmøtested

Oppmøtested står i timebrevet ditt.